Instituttleder Gunn Bjørnsen er stolt av det nye tolkestudiet, som leder fram til en bachelorgrad.
Foto: Are Vogt Moum

Åpnet historisk tolke-studium

Fredag åpnet Europas aller første bachelor-studium i tolking spesielt rettet inn mot offentlig sektor, forteller instituttleder Gunn Bjørnsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Utrop nr. 6/2016 (02.02.2016)

Det var høytidelig steming da studiet Tolking i offentlig sektor åpnet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) fredag. Dette er faktisk et av de første studiene i Norge som leder fram til en grad i tolking. Bachelorstudiet som nå tilbys ved HIOA er det første som er nettbasert, deltids og kan tas på mange ulike språk.

Studentene fikk fyldig informasjon om det nye studiets oppbygging og innhold.
Foto: HIOA
En tallrik fagstab hadde møtt opp sammen med dekan Knut Patrick Hanevik og Gunn Bjørnsen, som er instituttleder ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning ved høgskolen. Mellom åpningstalene og de faglige innleggene var de oppmøtte studentene vitne til virtuos traktering av trekkspill ved den finske musikeren Marko Ojala. Etterpå var det mingling og kake. 

Stort flertall med annet morsmål
Selv om bachelorstudiet ikke har kommet på plass før nå, understreker instituttleder Gunn Bjørnsen at Høgskolen i perioden 2007-2017 har utdannet så mange som 750 tolker som har spesialisert seg på hele 56 ulike språk.

Men disse har altså ikke hatt mulighet til å ta en grad i tolkning. Det endrer seg nå.

– 90 prosent av studentene vi har hatt hittil, har hatt et annet morsmål enn norsk, forteller Bjørnsen.  

Politisk bestemt
– Hva er grunnen til at studiet kommer på plass nå?

Stemningen under åpning var både høytidelig og festlig.
Foto: Are Vogt Moum
– Det hjelper med statlig styring og politisk vilje. Mot slutten av 2006 kom en generell bestilling fra Kunnskapsdepartementet. Vi opprettet da først et grunnstudium med et omfang på 30 studiepoeng. Vi har siden den gang jobbet med å få på plass et mer omfattende studium. Det endelige resultatet er bachelorstudiet Tolking i offentlig sektor som åpner i dag, sier Bjørnsen som er .

– Hvorfor har dere valgt å rette tolkestudiet spesielt inn mot offentlig sektor?

– Det er for det første fordi det er her det største behovet finnes. For det andre har nettopp offentlig sektor mange oppgaver som griper direkte inn i folks liv og hverdag. Tenk bare på hvordan det må være å gå til sykehus, politiet eller NAV uten å forstå hva som blir sagt. Rettssikkerhet og tilgang til likeverdige tjenester kan bare sikres dersom brukeren forstår det saksbehandlere og andre offentlige ansatte sier og kan kommunisere med dem. Tolkene har en svært viktig rolle i velferdsstaten.

Uholdbar situasjon
– Hvordan er situasjonen når det gjelder tolker i Norge i dag?

– Hvem som helst kan fungere som tolk per i dag, og spriket er stort i kvalifikasjonene og egnetheten til dem som i dag i praksis fungerer som tolk. 

Det er fremdeles et svært stort gap mellom etterspørselen etter kvalifiserte tolker og antallet som faktisk er kvalifisert, slår Bjørnsen fast.

– IMDI har etablert et nasjonalt tolkeregister som gir innsyn i hvilke kvalifiserte tolker som finnes og et system der tolkens kvalifikasjoner er fordelt på fem kategorier, der kategori 1 innebærer de høyeste kvalifikasjoner. Kun de som er på nivå 1 og 2 kan fungere som statsautoriserte tolker, og dem er det per ennå ganske få av.

– Hvorfor har det tatt så lang tid å få på plass et tolkestudium i Norge som tilbyr et bredt spekter av språk?

– Det er vanskelig å gi en fullgod forklaring på, men én faktor kan være at tolkebrukerne (både fagpersoner og minoritetsspråklige) i liten grad selv har kompetanse til å vurdere hvor god tolken er. Dermed har det ikke vært mange som har klagd eller krevd bedre kvalifiserte tolker.

– Brukere av tolk er kanskje heller ikke den gruppen med størst innflytelse i samfunnet?

– Det kan du kanskje si. Men nå ser vi at enkelte yrkesgrupper, f eks advokater, etter hvert har blitt mer bevisst på hvor viktig det er med gode tolker.

Utdannet i utlandet
Bjørnsen suppleres av kollega Tatjana Radanović Felberg, som er førsteamanuensis og en av de faglig ansvarlige på det nyopprettede tolkestudiet:

– Flere av faglærerne våre er utdannet i andre europeiske land, som Belgia og Østerrike, forteller hun.

– Hva slags arbeidshverdag kan studentene som nå begynner på det nye studiet vente seg?

– Som sagt er det stort behov for tolker, men hvilke språk det er behov for, endrer seg jo hele tiden, i takt med at migrasjonen til Norge endrer seg. Vi ser at flere aktører nå blir opptatt av å ha godt kvalifiserte tolker og er villige til å gi dem gode betingelser. Et eksempel er Ullevål sykehus, som har innført en ordning som de kaller Tolkesentralen. Det gjør at tolkene får mer forutsigbarhet i sin arbeidshverdag, sier Felberg.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at studiet var HIOA er det første som leder fram til en grad. UiO tilbød imidlertid en bachelor i tolking fra 2003-2007 i to språk (spansk og russisk). HIOA har dessuten hatt et studium i tegnspråk og tolking siden 2011.