For Ella Marie Hætta Isaksen er det viktig å synge på samisk.
Foto: Mads Suhr Pettersen

Vant Sámi Grand Prix

Med bandet ISÁK kombinerer vokalist Ella Marie Hætta Isaksen (20) elementer fra samisk musikktradisjon med en moderne pop-innpakning, og utfordrer med det oppfatningen av hva både samisk musikk og pop-musikk er og kan være.

Utrop nr. 15/2018 (12.04.2018)

– For meg er det viktig å tørre å utfordre hva samisk musikk er og å eksperimentere videre. Man er ikke samisk artist kun når man går i tradisjonell kofte på scenen, forteller Isaksen.

Interessen for musikk kom tidlig for den unge samiske musikeren fra Tana. Allerede fra seksårsalderen, opptrådte hun i teater i regi av kulturskolen. Det var her, gjennom hennes deltakelse i flere musikaler, at hun begynte å forstå og å utvikle sitt sangtalent.  

– Jeg fant ut at å synge var noe jeg kunne. Deretter gikk det enda en liten stund før jeg fant ut at jeg kunne skrive låter. Så, siden jeg var 15-16 år, har jeg skrevet musikk, på samisk og på engelsk og etter hvert også med joik. Gradvis innså jeg at dette er noe jeg vil satse på.

 – Hva slags musikk var det som inspirerte deg i oppveksten, og hvem vil du si er dine musikalske forbilder?

– Det som er interessant med mine forbilder, er at de er vidt forskjellige. Jeg har blitt oppdratt med de tradisjonelle samiske aktørene, der spesielt Mari Boine var viktig for meg. Jeg hørte også mye på samisk radio da jeg var liten. Samtidig har jeg alltid hatt et øye på mainstream pop-musikk. Så jeg har vel egentlig blitt et produkt av de to verdenene: Den tradisjonelle samiske musikk-verdenen med joik, sammen med pop-musikk som alle hører på. 

Bandet ISÁK, hjertebarnet til Isaksen, kom til verden i 2017. Det gir på mange måter uttrykk for hennes egne vidtspennende musikalske innflytelser i oppveksten.

– Jeg vil beskrive musikken som en slags fusjon av joik og urbane synth-melodier, sammen med et tekstunivers som kombinerer engelsk og samisk.

– Hvorfor synger du nettopp på samisk og engelsk?

Det med språk har egentlig ikke alltid vært så veldig gjennomtenkt. Jeg har alltid bare sunget på det språket jeg føler for å synge. Engelsk er jo pop-språket, da. Det er det jeg har hørt på hele mitt liv. Derfor var det også veldig naturlig for meg å skrive på engelsk, samtidig som det er veldig artig å leke med, altså veksle mellom språk og se hvordan folk reagerer på det. Så er det jo også morsomt å kunne nå flere folk fordi samisk dessverre er en veldig liten språkgruppe.

Isaksen presiserer likevel at det er spesielt viktig for henne å synge på samisk.

– Det er mange ting jeg ikke klarer å beskrive på andre språk enn på samisk, for det er mitt morsmål og det som ligger mitt hjerte nærmest. Så de aller dypeste tankene mine klarer jeg ikke å skrive på en bedre måte enn med samisk. 

– Hva ønsker du å formidle med musikken din? Er det en gjennomgående tematikk eller ett budskap som gjør seg gjeldende?

– Det er faktisk mye som går igjen, ser jeg nå i ettertid også når jeg begynner å få et perspektiv på ting. Låtene mine handler jo om en slags undertrykkelsesfølelse, uten at jeg ønsker å fremstå som et offer.

Den lidenskapelige sangeren beskriver at det er mye sinne og sorg knyttet til denne undertrykkelsestematikken, som går igjen i mye av det hun skriver.

– Det er jo mange av låtene mine som handler om at det har vært vanskelig å akseptere samehat, ikke det at man skal akseptere det, men det er ting jeg har gått rundt og slitt med. Både at jeg har følt meg undertrykt som kvinne i romantiske forhold, men også følt meg undertrykt som same og minoritet i samfunnet.

– Ved å uttrykke denne tematikken om undertrykkelse gjennom musikk; er det en måte å ta makten tilbake?

– Absolutt. Det er en veldig god måte å reflektere over ting på. Ikke nødvendigvis bare det å sette ord på det. Og her hjelper joik meg veldig mye, for joik er jo bare en melodi som beskriver hvordan jeg har det. Det å lage lyd når jeg har det vanskelig, og bare male et bilde av situasjonen min med melodier, gjør også at jeg bedre klarer å forstå mine egne tanker, og jobbe med dem. Så det er definitivt en terapi jeg er avhengig av i hverdagen.

For Isaksen var det en tur til Grønland i 2016 som skulle bli en vekker med tanke på joikens betydning for musikken hennes.

– Jeg tok på en måte joiken tilbake fra den turen. På Grønland møtte minoriteter og jeg oppdaget at de har strupesang som jeg syntes virket veldig kult, men så tenkte jeg at jeg har jo joiken. Derfor ble jeg veldig bevisst på å bruke det mer, for familien min har jo alltid joiket rundt meg, men det har aldri vært noe jeg tenkte at jeg kunne inkorporere i musikken min like mye.

Isaksen forteller at joiken bare har blitt viktigere, og at den vil prege bandets musikalske uttrykk videre.

– Jeg synes at det bare blir mer og mer spennende å jobbe med joik, så nå bruker jeg det mye mer aktivt og eksperimenterer en god del. Det er faktisk det artigste jeg vet om, det å leke med joik.

For det unge bandet, som for tiden har fire singler ute i tillegg til et cover av Cezinandos «Håper du har plass» på samisk, er det mye i vente.

– For tiden jobber vi med et album som kommer nå i høst. Det blir også flere utgivelser før den tid i form av singler og den slags. Vi skal også turnere en del i mars hjemme i Finnmark.

I sommer blir de også å se på en rekke festivaler nord i landet, deriblant Rabalderfestivalen, Rakettnatt i Tromsø, samt Trænafestivalen, med flere.

– Hva håper du på videre for bandet? Har dere noen mål i fremtiden med tanke på hvordan dere vil utvikle dere videre?

– Vi har jo et mål om å nå ut i verden, og vi har lyst til å spille mer i utlandet. Vi spilte nylig i Sverige, vår første utenlandske konsert. Og så skal vi spille på en festival i Finland til sommeren. Lysten til å komme inn på urfolksfestivaler rundt omkring i verden er veldig stor. På samme tid har vi lyst til å slå igjennom som et vanlig popband i Norge.

Isaksen og bandet, som tilhører neste generasjon av samiske musikere, har altså som mål å bli anerkjent som popmusikere i Norge, samtidig som de ønsker å holde fast ved sitt urfolksimage. Som en del av denne generasjonen bemerker hun at det er mange musikalske innflytelser som er med på utvikle og å utvide forståelsen for hva samisk musikk er og kan være.

– Jeg tror mangfold er et veldig viktig nøkkelord her, fordi man har jo veldig ulike definisjoner på hva som er samisk musikk, ikke sant? Jeg tror det er veldig viktig å tørre å utfordre det, og at vi i mye større grad må åpne for at man kan være same og samisk musiker på veldig mange forskjellige måter. Så det er veldig viktig for meg med tanke på min egen musikalske ferd fremover.

Fakta

Ella Marie Isaksen vant Sámi Grand Prix med låten «Luoddaearru/Veiskille» i 2016.

Isaksen var med på å starte bandet ISÁK i 2017, sammen med produsent Daniel Eriksen og trommis Aleksander Kostopoulos.

Trioen er nå aktuelle med singlene: «Elle», «Face the Truth», «Čurves Munnje», «Patience» og «Sávan dus lea sadji» et cover av Cezinados «Håper du har plass».