– Å være politiker er nærmest en livstil, sier Frps Williams Gomes, som selv har innvandrerbakgrunn fra Guinea Bissau.
Foto: Kristian Mendoza

Willams sikter mot toppen som Frp-politiker

Som tenåring stjal Wliiams Gomes en stor kasse tyggis fra dem han kalte for rasistpartiet. Nå takker han Frp for å ha fått livet hans på rett kjøl igjen.

Utrop nr. 13/2018 (29.03.2018)

– Om jeg har blitt hetset? 

Williams Gomes sukker oppgitt før han ser til siden.

– Jeg har blitt kalt "sviker" og det som verre er. Ofte kan det komme meldinger fra sinte mennesker som ikke skjønner at jeg kan være en del av "rasistpartiet", fortsetter 20-åringen.

– Men faktum er at Frp er det partiet som kjemper mest for det jeg mener er reelle løsninger på våre to største utfordringer: Eldreomsorgen og innvandringspolitikken. Vi kan snakke mye om problemene, men det skjer ingenting før en ser på hvordan vi kan håndtere dem.

Vi befinner oss på Østbanehallen i Oslo sentrum. En halvtime tidligere har den unge mannen, med foreldre fra Guinea-Bissau, tatt oss imot med et stort smil. Williams Gomes bretter opp ermene på den blå blazeren. En gullklokke kommer til syne. Han tar en slurk av appelsinjuicen før han engasjert forteller om sine erfaringer ved å tilhøre et av landets største partier.

– Å være politiker er nærmest en livsstil, bedyrer mannen som inntil nylig var leder for FpU i Horten og omegn. Vår samtale blir avbrutt av to eldre menn som fatter interesse i 20-åringens engasjement. De slår av en prat om Frps politikk. "Vi håper å høre masse fra deg", smiler de før hovedpersonen igjen snur seg mot oss. Han finner raskt tilbake fokus og på et blunk er han igjen dypt inne i de politiske resonnementene

Flerspråklig barndom
Men før vi går dit må vi besvare følgende spørsmål. Hva gjorde at en ung gutt som innvandret til Norge sammen med foreldrene for bare sju år siden, kunne bli medlem av det som ansees som det mest innvandringskritiske partiet på Stortinget? For å forstå dette, må vi helt tilbake til røttene; oppveksten i Europa.

– Jeg liker å uttrykke meg sammen med forskjellige mennesker fra forskjellig type kulturer. Fordi jeg snakker portugisisk med foreldrene mine, var det enkelt å lære seg og spansk, og da var det også lettere å forstå italiensk, sier den unge mannen på flytende spansk før han slår tilbake over på norsk.

Mange vil nok se på ham som polyglot (en som behersker flere språk red.anm), men for Tønsberg-mannen handlet det mest om en oppvekst i den tysktalende delen av Sveits, så Frankrike, og nå Norge. Språk ble dermed en av de viktigste suksessfaktorene i livet hans og nye landet Norge.

– Så havnet vi i Rem utenfor Tønsberg i 2012. Jeg ville, på samme måte som jeg gjorde i andre land, bli en del av samfunnet raskest mulig. Jeg fikk meg norske venner, var aktiv i speideren og ville forstå mest mulig om hvordan ting fungerte her til lands, smiler Willams Gomes.

Men dette skulle forandre seg da han begynte på videregående skole i Tønsberg.

Tyveri ble starten på politikken
Valgkampen 2013. Greveskogen videregående skole. Tenåringen med foreldre fra Guinea-Bissau klarer ikke å ta "rasistpartiet" seriøst. I et forsøk på å vise sin avsky klarer han å stjele en stor kasse med tyggegummi som han senere deler ut til sine kamerater. Han får klaps på skulderen. High-fives.

– Hendelsen var mer symbolsk for oss, men likevel et eksempel på våre verdier. Vi var en gjeng med innvandrergutter som kanskje tilhørte "den andre siden av samfunnet". De som holdt seg segregert. Etter hvert eskalerte det. Jeg skjønte jeg måtte ta et valg.

– Heldigvis var det noen voksne som tok litt tak i meg. "Williams, det bor så mye bra i deg. Vil du virkelig la det gå til spille?" sa en av lærerne på skolen. Han heter Svein Erik Lauritzen og var et av de menneskene som skjønte at jeg kan bli en bedre person. Han er jeg evig takknemlig for å ha møtt.  De elevene som har eller har hatt han, er svært heldige, sier han.

Tyveriet ble dermed et vendepunkt. Han begynte å ta avstand fra gjengen han var en del av. Samtidig begynte han å se konturene av noe helt annet. Segregering i samfunnet.

– Hvorfor er det slik at innvandrerne er på en side og nordmenn på en annen? Hvorfor snakker førstnevnte gruppe så nedsettende om etnisk norske? Dette var også tiden hvor jeg for alvor startet å sette meg inn i de politiske partiene. Spesielt det partiet jeg elsket å hate, erindrer 20-åringen.

Fremadrettet samfunnsdebattant
Og det er her vi kommer inn på løsningene Gomes startet vår samtale med. Han ser Oslo som en stadig mer segregert by. Han ønsker ikke at situasjonen skal bli slik den er i andre europeiske land. Et av forslagene er bussing av barn fra fattigere områder til skoler med flere ressurssterke.

– Det er jo i barndommen det begynner. Det er på skolen vi lærer å bli en del av samfunnet. Med mer interaksjon på tvers av sosiale lag vil vi i større grad klare å utjevne forskjellene, mener Frp-politikeren.

Han ønsker også at eldre settes mer på dagsordenen. Etter krigen var det store barnekull. Samtidig fødes det færre barn. Det betyr at vi nå er i ferd med å få en gedigen eldrebølge og færre unge til å ta jobbene i eldreomsorgen. 

– Ikke enkle saker vi snakker om her, men vi må handle, og det raskt.

Politikk og egne erfaringer går hånd i hånd for mannen med internasjonal bakgrunn, men én ting er sikkert om Williams Gomes: Til tross for motbør og negative reaksjoner fra mange er han opptatt av å gjøre det som gjør han lykkelig, uansett hva andre måtte mene.

– Få ting gir meg mer glede enn det jeg gjør nå. Jeg er hellig overbevist om at Frp vil klare å løse mange av utfordringene i dagens samfunn. Det er en av de største grunnene til at partiet vokser så mye.

– Med alt dette i mente. Hvor ser du deg selv om ti år?

– Da har jeg rykket opp i gradene i partiet, og forhåpentligvis kommet et sted hvor jeg kan ha positiv innvirkning på mange.