Skylder du mye i forbrukslån eller kredittkort? Søk refinansiering

ANNONSØRINNHOLD
Den private gjelden i Norge fortsetter å vokse, og mange har dobbelt så mye i gjeld som inntekt. Men det er også ting som tyder på at flere forbrukere kan være i ferd med å slå på bremsene.

 

Statistisk Sentralbyrå (SSB) slapp i desember tall som viste at den årlige gjeldsveksten blant nordmenn havnet på 5,6 prosent. Ved utgangen av tredje kvartal i 2018 hadde norske husholdninger en samlet gjeld på 3.634 milliarder kroner. Gjeldsraten, som beskriver hvor mye gjeld nordmenn har sett i forhold til disponibel inntekt, var på 245,8 prosent.

Men i november skjedde noe som ikke har hendt på 22 år. Da falt gjeldsveksten til 5,4 prosent. Man må helt tilbake til desember 1996 for å finne en like lav økning i husstandenes gjeld.

Lån uten sikkerhet øker

Nordmenn har usikret gjeld for 111 milliarder kroner. Forbrukslån og utestående gjeld på kredittkort er typiske eksempler på usikret gjeld. Her var gjeldsveksten på 10,5 prosent fra september 2017 til september 2018. Usikrede lån utgjør 3 prosent av den totale gjeldsbeholdningen på private hender. Men hele 14 prosent av alle gjeldsrenter som betales i Norge går til å dekke rentekostnadene på slike lån.

For de som har høye lån tilknyttet forbrukslån og kredittkort kan det være lurt å få refinansiert lånene. Det gjelder spesielt i de tilfeller hvor du betaler et effektivt rentenivå over 15%. Refinansiering av lån uten sikkerhet er en metode mange velger for å lette på gjeldsbyrden sin. Her er det viktig at du har god oversikt over lånene du skylder, for hvis ikke kan banken sette seg på bakbeina.

Strengere regler

Den store økningen i forbruksgjeld har skapt bekymring hos myndighetene. Finanstilsynet forsøkte å innføre strengere retningslinjer i 2017, men oppdaget at flere utlånere valgte å ignorere forslagene til innskjerping. Derfor har tilsynet fått regjeringen med på at retningslinjene skal gjøres om til regler.

Dette er noen av de nye reglene:

  • Forbrukslån skal ikke ha lenger løpetid enn fem år.

  • Bankene skal regne på om lånesøkeren er i stand til å håndtere en renteheving på 5 prosent.

Økningen i forbrukslån er også omtalt i den nye regjeringsplattformen som Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti la frem etter 14 dagers forhandlinger på Granavolden Gjæstgiveri. De fire regjeringspartiene er enige om å vurdere hvorvidt det bør innføres en øvre grense for effektive renter på usikrede forbrukslån.

Videre melder regjeringen at den også vil vurdere om det skal bli enda vanskeligere å få tillatelse til å dele ut slike lån.

Rabatter på kredittkort er viktige

En viktig årsak til at mange nordmenn velger kredittkort, er de fordelene som følger med. Det inkluderer blant annet rabatter og bonuser hvis man benytter kortene hos spesifikke utsalgssteder. Bonuser, rabatter og mer på kredittkort kan jamføres med kredittkortinfo.no

Forbrukerrådet er blant de som mener at bonuser og rabatter bør forbys, men det virker fortsatt ikke som at lovgiverne er villige til å gå med på et slikt forslag.

Det har også blitt rettet kritikk mot den høye rentebærende saldoen på kredittkort. Noen mener at folk ikke betaler tilbake gjelden raskt nok og dermed blir sittende med store saldoer på kortene. En undersøkelse YouGov har gjort på vegne av Danske Bank indikerer derimot at denne frykten kan virke noe overdrevet. Der svarer 63 prosent av de spurte at de betaler alt de har utestående på kredittkortet ved første forfall. 6 av 10 nordmenn har med andre ord ikke kredittkortgjeld.

Hva lånene går til

Forbruksforskningsinstituttet SIFO har sett nærmere på hva nordmenn bruker de lånte pengene på. Rapporten «Forbrukstrender: SIFO Survey 2005-2017» gir et unikt innblikk i hvordan norske kvinner og menn håndterer pengene bankene og kredittkortselskapene låner dem.

Når det gjelder hva slags lån nordmenn bevilger seg, er fordelingen slik:

  • Boliglån: 60 %

  • Forbrukslån og kredittkort: 26 %

  • Studiegjeld: 24 %

  • Billån: 19 %

  • Rammelån/Fleksilån: 19%

Om lag halvparten av de spurte svarer at de bruker boliglånet på andre ting enn å kjøpe en bolig. Mange bruke det på oppussing av eget hus eller hytte. 4 av 10 bruker slike lån til bilkjøp eller nedbetaling av annen gjeld.

Når det gjelder forbrukslån, svarer en stor andel at lånene brukes til å kjøpe forbruksvarer, slik som elektronikk, møbler og klær. For 2017 ser fordelingen slik ut:

  • Forbruksvarer: 41 %

  • Buffer/Dekke uforutsette utgifter: 29 %

  • Nedbetaling av gjeld: 19 %

  • Bilkjøp: 12 %

  • Oppussing: 9 %

  • Annet: 9 %

  • Kjøp av bolig eller hytte: 6 %

Flest bruker kredittkort på varekjøp, slik som hvitevarer, møbler og mat (50 %). 36 % av dem som deltok i undersøkelsen svarte at de bruker kortet til å betale reiser med. Like mange benytter kortene som en buffer.

Eksempelkostnad på lån: Lån kr 65.000 med 5 års nedbetaling: 19,56% effektiv rente. Kostnader & Gebyrer 34.031 kroner. Totalt å betale tilbake: 99.031 kroner.