Foto: Frank Michaelsen

Idemakeren

Nima Jahanbakhsh mener matematikk er mer kreativt enn kunst. Vi snakket med den selvlærte bildesigneren og magasingründeren om janteloven, fortiden som norsk soldat i Kabul og det han tror kan være løsningen på skolekrisen i landet.

Utrop nr. 4/2012 (08.03.2012)

– Søvn, hva er det for noe? Det er ikke noe jeg kjenner til i mitt liv.

Foran oss på sofaen: Nima Jahanbakhsh Shahinian. Et navn en må høre en rekke ganger for å uttale riktig. Han ser ned på kaffekoppen sin, legger snusboksen på bordet og smiler over mangelen på søvn. Over de mange jern i ilden. Småbarnsfar. Student. Bildesigner i sitt eget firma Cyrus, opptatt av å formgi biler og bildeler. I tillegg er han redaktør i eget magasin: "Karriere og rekruttering". Nima sier at han er fornøyd med tilværelsen. Men det er klart: rollene Hakadas-mannen skal fylle, er mange.

– Jeg grubler mye om natta over de mange ideene som popper opp. Kona blir ofte gal av all den pratingen min, ler han.

– Prater jeg for mye, forresten? spør han.

– Neida, det er hyggelig at du har mye på hjertet.

– Ok, men si ifra dersom det går for fort. Alle i familien ser seg nødt til å gjøre det en gang iblant, ler han igjen.

Og der sitter vi. På Kaffeglasset i Torggata. En av landets kanskje mest brukte bildesignere sitter bredbeint i en myk treseter i den summende kafeen midt i Oslo sentrum. 20 minutter tidligere insisterte hovedpersonen selv på å spandere kaffe på oss. Selv om det egentlig er vår jobb.

– Min filosofi er at alle de rollene jeg har, skal gå hånd i hånd. Jeg regnes av samfunnet som en ung far, men det var et bevisst valg, sier han og peker på tatoveringen på høyrearmen. En hyllest til eldstedatteren på seks år.

– Jo eldre man blir, desto mer bør man holde på barnet i seg. Når man er 25 og får barn, blir man nødt til å tenke som et barn. Det er viktig for kreativiteten, fastslår han.

Skolen dreper kreativitet
Det indre barnet. Kreativitet. Gode ideer. Ord som ofte går igjen i Nimas vokabular. Ifølge ham er kreativitet mye mer enn de tekniske ferdigheter. For han ligger mye av det hos problemløserne. En gruppe mennesker som ifølge ham ikke blir sett og hørt nok i den norske skolen.

– Som tidligere kunst- og håndverklærer på ungdomskolen, har jeg sett hvordan skolen fungerer: Den er mest ment for teoretikerne, for dem som er flinke til å pugge og lese bøker. For praktikerne derimot, kan skolen bli en kjedelig affære. De får ikke nok input i skolehverdagen.

Nima trekker fram matte som et eksempel.

– Mange anser matte for å være et kjedelig fag, men matematikk er på mange måter mer kreativt enn kunst. Faget krever problemløsning, og gode problemløsere er ofte også de mest kreative. I min jobb som bildesigner bruker jeg matte hele tiden, sier han og tar en slurk av kaffen.

Han nevner de såkalt faglig svake. Unge gutter med mye talent som skolen ikke klarer å fange opp.

– Mange av de "faglig svake" kan gjøre utrolige ting som å demontere en motorsykkel for så å sette alt på plass igjen. Da er de ikke svake. De er rett og slett praktiske mennesker. Hvorfor må de jobbe med diktanalyse og engelsk grammatikk? Fagene bør være mer integrert i jobben de gjør på skolen, sier han engasjert.

Selv kjenner Nima seg igjen hos praktikerne. Han ser ut av vinduet, tenker seg om og tar oss tilbake til sin ungdomstid. Til en skolehverdag hvor hans kjærlighet til matte og kunst overskygget resten av fagene. Om konsentrasjonsvanskene på ungdomskolen. Maset fra lærerne.

Soldatlivet satte spor
Etter han var ferdig på skolen har Nima fortsatt å gå sine egne veier. Også nå drevet av utforskertrang og eventyrlyst. Men valget han tok i 2001 skulle forandre ham mer enn han var forberedt på. Han dro på seg kongens uniform og befant seg snart i den afghanske hovedstaden som en del av den hurtige reaksjonsstyrken (QRF).

– Afghanistan gjorde enormt inntrykk på meg. Du føler med folket når du ser fattigdommen i landet, sier han lavmælt over bordet.

Et folk som har blitt misbrukt. Det er i hvert fall det bildet Nima sitter igjen med etter året i landet. Der han sitter, i den røde stolen innerst på kafeen, forteller han om alle spørsmålene som dukket opp iløpet av perioden. For det første fikk han aldri vite hvorfor han og resten av soldatene var der. Han følte også at krigen var unødvendig.

– I min tid var det sjelden skyting og konflikter. Nå skytes det på soldatene hver dag på vei inn og ut av basene. Jeg er uenig i at vi i det hele tatt dro. Samtidig kan vi ikke forlate dem slik situasjonen er nå. Å trekke demokrati nedover ørene på folk funker ikke med det første. Folk må ha kunnskap for at landet skal forandre seg til det bedre.

Janteloven og motgang
Mange anser Nima som en visjonær. En drømmer. En som aldri sitter i ro. Andre ser en høylytt person som tar mye plass. Designeren innrømmer at hans unorske måte å være på ikke bare har brakt med seg positive ting.

– Noen irriterer seg over at jeg er frampå. At jeg alltid er i femtegir og høylytt. I arbeidslivet og på skolen har jeg opp gjennom årene hørt en del negative ting.

Bildesigneren og redaktøren har i manges øyne fått det til. Han kom til Norge som fireåring sammen med familien. Som flyktning. Nå sitter han her. Eier sitt eget magasin. En etablert, selvlært bildesigner, noe som i miljøet er unikt. En klisjefylt solskinnshistorie. Men samtidig: Veien dit har vært lang og strabasiøs for Hakadølen.

– Bare det å være innvandrer med et fremmed navn har stengt mange dører for meg. Jeg husker tiden etter militærtjenesten i Afghanistan. Endte opp med å sende 200 søknader. Ble aldri kalt til intervju enda lysten på jobb var enorm. Det gikk inn på selvtilliten.

Landets beste designhus
Den unge gründeren ser opp. Blir betenkt og sukker.

– Samtidig er den motstanden og de krisene ingenting sammenlignet med hva andre, uten samme muligheter, har opplevd. Jeg har to herlige døtre og en kone som støtter meg. Jeg har alt en mann kan ønske seg.

– Hvor ser du deg selv om 10 år?

– Om ti år driver jeg Norges største og beste designhus. Eller, det vil også være et mediehus. Ikke bare skal vi tilby folk utrolig gode tjenester og produkter, jeg kommer til å drive landets beste arbeidsplass med tanke på miljø!

FAKTA:

Navn: Nima Jahanbakhsh Shahinian
Født: 29.06.1982
Sivilstatus: Gift med Ida. Har to døtre.
Yrke: bildesigner og selverklært idemaker. Studert produktdesign ved Høgskolen i Oslo og Akershus
Tre personer, døde eller levende jeg ville invitert på middag: Jens Stoltenberg, Enzo Ferrari og Ernesto "Che" Guevara. Sistnevnte fordi han er brutal og smart samtidig.
Hva jeg ville laget: Lammelår.
CD på en øde øy: Et av albumene til Michael Franti and Spearhead, et herlig funkband.