ProsjektID: (F.v) Flexi Aukan, Sebastian Bergli, Christoffer Birkedal Larsen Røstgård, Trude Arntzen og Ali Reza forteller om sine erfaring fra hjelpeapparatene i Oslo.
Foto: Aon Raza Naqvi
Ungdom mener Nav ikke fungerer godt nok

Vil hjelpe hjelpeapparatet

Motstand, mistillit og ovenfra-ned-holdning. Slik beskriver ungdommene fra Prosjekt ID hjelpeapparatet i Norge. Nå vil de hjelpe dem å informere ungdom på rett måte. 

Utrop nr. 10/2012 (20.09.2012)

Rundt et bord sitter Ali Riza, Christoffer Birkedal Larsen Røstgård, Flexi Aukan og Sebastian Bergli. De har alle vært deltagere i ”Prosjekt ID” på Tøyen i Oslo, og senere blitt en del av styret i prosjektet, som er startet og ledet av Trude Arntzen. 

– Hadde det ikke vært for prosjektet, hadde det ikke gått bra med meg. Trude hjalp meg med det jeg ikke fikk hjelp til. Jeg ble inspirert til å hjelpe andre som sliter på samme måte, og som ikke får hjelp. Mange kjenner ikke til sine rettigheter, sier Ali Riza.

For ti år siden utdannet Trude Arntzen seg til barnevernspedagog. På en institusjon på Hasle ble hun kjent med Ali. De møttes hver tirsdag og torsdag. Og slik startet Prosjekt ID.

– Jeg har alltid ønsket å lage en arena for kreativitet. Da jeg møtte Ali, var han interessert i musikk. Jeg kontaktet produsentene til Madcon, låtskrivere, fikset studio og hadde ungdommer der i åtte uker. Vi kalte dette da MorraDi-prosjektet, forteller Arntzen.

Hjelpeløshet
ID-prosjektet tilbyr vanskeligstilt ungdom et støttenettverk. De følger opp dem som faller ut av skolen, særlig har de fokus på dem som blir 18 år og er for gamle for barnevernet. Mange havner i Nav-systemet. Prosjektet er ungdomsdrevet og har som mål å være et bindeledd mellom ungdommene og hjelpeapparatet, som de omtaler som ”veldig vanskelig, med lite tilbud”.

– Systemet fungerer ikke. Folk får ikke den hjelpen de trenger, og noen ganger går det så langt at det klikker for dem. Vi kaller systemets metoder for "budsjett fremfor menneskeverd". Selv for dem som jobber der, er det uoversiktlig. Det er for lite tid per person, jeg syns synd på saksbehandlerne, sier Flexi Aukan.

Guttene forteller at de blir møtt med mange forskjellig holdninger innenfor hjelpeapparatet. Ifølge dem handler det også om at de forskjellig Nav-kontorene frykter å bli sete på som lettlurte eller for "gavmilde".

Ofte kan ungdommene mer om hva slags tiltak de trenger enn saksbehandleren når de har med Trude på møtene.

Ønsker å utvide seg

Prosjekt ID: (F.v) Ali Riza og Sebastian Bergli forteller om sin hverdag etter hjelp fra prosjektet.
Foto: Aon Raza Naqvi
Arntzen deler ungdommenes syn på hjelpeapparatet. 

I løpet av Utrops opphold på ungdomssenteret til ID-prosjektet på Tøyen, har de Ostkantliv.no på besøk. De lager en dokumentar om østkanten og østkantungdom. Med dette som inspirasjon ønsker ungdommene selv å lage informasjonsfilmer for andre som går gjennom det de har erfart. 

– Vi vil lage en opplysnings-DVD for ungdom og hjelpeapparatet. Vi opplever at folk fort går i forsvarsposisjon når vi presenterer informasjon eller kunnskap de ikke har. Ungdommene som er i prosjektet som har klart seg veldig godt, og vi vil at andre også skal gjøre det. Folk havner i sprekkene i mellom hjelpetiltak, fastslår ungdommene.

ID-prosjektet vil dirigere ungdommen i riktig retning. Informasjonsfilmen deres skal handle om oppfølging av saksbehandler, hvor man skal gå, terapi, psykiatere. De vil være spesifikke i hvor du skal lete etter hjelp.

– Systemet er ikke personlig, det rører ikke folk, det hjelper ikke folk. Det er da folk føler seg tvunget til å lure Nav-systemet for penger, mener Flexi.

ID-prosjektet ønsker å komme i kontakt med kommunen for å hjelpe hjelpeapparatet for å dele sine erfaringer med dem, men Oslo kommune har etter to uker med anmodninger fra Utrop valgt å ikke kommentere denne saken. 

Fakta: 

57 prosent av elevene i Norge fullfører videregående på normert tid, mot et snitt i OECD på 70 prosent. Forskjellen mellom gutter og jenter er ekstra stor i Norge. Bare 48 prosent av guttene fullfører på normert tid. Det viser årets rapport «Education at a Glance» fra OECD.

NAV-reformen ble gjennomført i 2006. NAV-kontoret skal være brukernes inngangsdør til alle tjenester i den nye Arbeids- og velferdsetaten.