Troende hinduer ofrer håret til gudene.
Foto: YouTube

Hårete business

Er det moralsk akseptabelt å lure troende, fattige kvinner i India til å ofre det vakreste de har for at kvinner i vesten skal kunne få den perfekte manke?

Utrop nr. 1/2013 (03.01.2013)

Langt, sunt og fyldig hår blir av mange ansett for å være prikken over i-en av femininitet. Men alle er ikke like heldige fra naturens side og blitt velsignet med den perfekte manke. Kvinners begjær etter den perfekte manke har skapt en global milliardindustri. Bare i Norge bruker norske kvinner flere millioner kroner årlig på kjøp av Hair-Extensions – ekte hår som sveises på.

Det mest populære løshåret i dagens marked kommer fra India, og oftest fra hinduistiske tonsurseremonier utført ved Tirumala Venkateswarara-templet. Tonsurseremonien er en religiøs barbering eller klipp av hodehår. I India blir hår behandlet som gull. Men i motsetning til gull er hår mer uvanlig og langt mer verdifullt. Jeg kan forstå hvor kvinners ønske om langt, sunt og fyldig hår kommer fra. For hvem har vel ikke lyst til å føle seg vakker? Derimot synes jeg at det er moralsk forkastelig at man blander religion med en kommersiell business.

– Hår verdt mer enn gull
I India bor det 1,2 milliarder mennesker. 41,6 prosent lever i ekstrem fattigdom og 80,5 prosent er hinduister. 10 millioner hinduer ofrer årlig håret sitt til gudene, i den tro at ved å ofre det vakreste de har, vil Gud lytte til deres bønn om et bedre liv. Det disse kvinnene derimot ikke vet, er at det hele er organisert og et spill for galleriet. Templene selger nemlig det ofrede håret til hårgrossister som tjener fett på å selge det videre til rike bakmenn i Vesten. En annen side av saken er at disse kvinnene er uvitende om hva som skjer med det ofrede håret.

Urettferdig
Løshår fra Brasil er også populært på markedet, men forskjellen er at de jentene og kvinnene som selger håret sitt i Brasil i det minste får en liten bit av kaken. For dem er det å selge det vakreste de har en mulighet for å kunne tjene inn en liten slant. I India, derimot, utnytter man fattige kvinners desperate bønn og ofring for et bedre liv. Prisen for kvinner i Vesten til å kunne få den perfekte hårpryd er et par tusen kroner. Mens det eneste kvinnene i India sitter igjen med er et håp om at deres bønn vil bli hørt.

Begjærer perfeksjon
I en perfekt verden ville det ikke være mulig for templer i India å være en kommersiell aktør. Et bedre alternativ til å selge håret videre, er å donere det bort til kvinner som har mistet håret på grunn av sykdom. Jeg har ikke noe i mot de kvinnene som begjærer den perfekte manke. Derimot har jeg et stort problem med å akseptere at de som praktiserer den hinduistiske troen i disse templene, tjener gode penger på fattige kvinners ofringer. Men dessverre lever vi i en verden hvor prinsippet om tilbud og etterspørsel rår, selv i den religiøse sfære.

Se hvordan handelen med hår foregår i denne videoen!