Frp er ikke i mot innvandring, de ønsker derimot kun de beste og mest ressursterke innvandrerne velkomne.
Foto: frp.no

Frp vil «shoppe» innvandrere

FrP ser den samfunnsøkonomiske gevinsten av ressurssterke innvandrere. 

Utrop nr. 12/2013 (21.03.2013)

– Oppstillingen du referer til er høyst diskutabel, og andre oppstillinger viser andre tall, sier Morten Ørsal Johansen, når Utrop referer til tallene fra "innvandringsregnskapet" som viser at Norge tjener milliarder på innvandrere. Johansen er innvandringspolitiske talsmann i FrP.

Men han legger ikke skjul på at Norge har bruk for kompetent arbeidskraft.

– Rent samfunnsøkonomisk vil det være en fordel at de som kommer til Norge er ressurssterke, har utdanning og kommer i jobb, sier han. Den innvandringen FrP ønsker og kan akseptere, er en selektiv innvandring. Dette kommer også fram i FrP innvandrings- og integreringshåndbok 2011-2013.

FrP ønsker en strengere og mer bærekraftig innvandringspolitikk fordi «Norges ressurser ikke er ubegrenset.»

– Det er grenser for hvor mange mennesker norske skattebetalere klarer å forsørge. Med fortsatt høy innvandring, det vil si høy befolkningsvekst, vil også flere bli eldre og flere vil ha behov for velferdsgoder og dette vil sette velferdsstaten i fare. Folk flest vil neppe godta at trygdeytelser i vesentlig grad ble redusert.

Johanesen viser til tall fra SSB for Oslo: Ikke-vestlige innvandrere betaler om lag halvparten så mye skatt per innbygger som ”øvrig befolkning”. Dette vil få konsekvenser for Oslos skatteinntekter, noe det allerede har gjort, mener han.

Færre innvandrere
Siden partiet ble opprettet har en av FrP sine kampsaker vært å få til en mer restriktiv innvandringspolitikk. De har ofte uttalt i media at de vil ta inn færre ikke-vestlige innvandrere og flyktninger, men hvor mange færre eller hvordan de tenker å gjøre dette blir sjeldent utdypet. Utrop spurte Ørsal Johansen om han kunne gi oss et konkret tall, men da svarte han bare at enhver stat ønsker kontroll over sitt nasjonale territorium, og legger til at:

– Fremskrittspartiet er ikke i mot innvandring, men vi ser kanskje klarere enn andre at det er en viss grense for hvor mange innvandrere det norske samfunn klarer å absorbere. Vi ønsker primært innvandrere som kan og vil tilpasse seg det norske samfunn og som vil klare å forsørge seg selv og sin familie. Vi anser det som meningsløst å forsøke og tallfeste dette, da det avhenger av hva slags innvandrere som kommer til Norge.

Kommunikasjonsdirektøren i UDI, Ingeborg Grimsmo, kan fortelle Utrop at hvor mange asylsøkere Norge skal ta i mot ikke er eller kan tallfestes.

– Asylsøkere kommer til Norge på eget initiativ, og antallet som kommer går opp og ned. Det sentrale i forhold til Flyktningkonvensjonen, er at Norge er forpliktet til å gi opphold til de asylsøkerne som har et beskyttelsesbehov. Det gjør vi etter grundige og individuelle vurderinger av hver enkelt sak, forklarer kommunikasjonsdirektøren og legger til at av hensyn til asylsøkernes rettsikkerhet, kan de som får avslag klage til Utlendingsnemnda og få en ny og uavhengig vurdering.

Flere med beskyttelsesbehov
Ifølge UDI var det flere asylsøkere som kom til Norge i 2012, som hadde et reelt beskyttelsesbehov.

– Siden 2008 har andelen asylsøkere som har fått innvilget søknaden sin økt. I 2012 ble det gitt 5212 tillatelser til asylsøkere og 3729 avslag, av de totalt 8941 asylsakene som ble behandlet i Norge. Det gir en innvilgelsesprosent på ca. 58 prosent og sier noe om hvor mange som har et reelt beskyttelsesbehov, sier Grimsmo til Utrop.

Dette er ikke FrP enige i. I håndboken står det at «[V]ekslende norske regjeringer har nemlig undergravet asylordningens legitimitet gjennom en svært liberal praksis når det gjelder å gi personer opphold på bakgrunn av såkalte humanitære eller menneskelige grunner”. Videre står det at ”[T]il tross for at norske utlendingsmyndigheter trekker fortolkningen av Flyktningkonvensjonen svært langt, er det allikevel slik at de aller fleste asylsøkere som får opphold i Norge får dette av andre grunner enn at de faller inn under definisjonen av hvem som er flyktning».

Kompetente innvandrere
I avsnittet om kvoteflyktninger, står det at Frp ønsker å prioritere kvoteflyktninger fra land og områder hvor det bor mennesker som det erfaringsmessig er lett å integrere i det norske samfunnet. Når Utrop spør Ørsal Johansen om hva de mener med dette, og om ikke beskyttelsesbehovet burde være i hovedfokus, svarer han at beskyttelsesbehov er et relativt begrep

– Beskyttelsesbehov er et relativt begrep. Hvorfor søkte kosovoalbanere beskyttelse i Norge når de kunne ha reist ti mil til Albania og søkt om beskyttelse der? I Albania var de velkomne og der ville de finne sin egen kultur, sitt eget språk og sin egen religion.

Ørsal Johansen legger til at det er et faktum at sysselsettingsprosenten er lavere blant innvandrere generelt og blant enkelte grupper spesielt.

– Øker innvandringen til Norge i den takten SSB beskriver vil også antallet uten arbeid øke. Det blir da færre som skal betale for velferdsgodene som stadig flere har krav på. Dette vil bli et stort samfunnsøkonomisk problem i årene som kommer, derfor er ressurssterke innvandrere med utdanning og som lett kan bli sysselsatt mer lønnsomt for samfunnet, sier han til Utrop.

Nyere tall fra SSB viser at antallet sysselsatte innvandrere totalt er på 62,8 prosent. I hele befolkningen lå andelen sysselsatte på 69,1 prosent.

Ingen selvfølgelighet
Videre kommer det frem at FrP vil bruke UNHCRs oversikter til å plukke ut enkeltflyktninger som har noe å bidra med i norsk samfunnsliv. Ørsal Johansen utdyper at disse kvoteflyktningene gjerne bør være flyktninger som har kompetanse som Norge trenger. Men hvor realistisk gjennomførbart er det for Norge, å kun ta i mot kompetente innvandrere? I følge kommunikasjonsdirektøren i UDI er det ikke realistisk.

– Det som er relevant når det gjelder asylsøkere, er hvorvidt de har behov for beskyttelse mot forfølgelse i hjemlandet sitt, påpeker Grimsmo

FrPs hige etter kompetente innvandrere er også forklaringen på hvorfor de ønsker å innføre en språk- og kunnskapstest, som et krav for norsk statsborgerskap.

– Vi er av den oppfatning at vi trenger kompetente innvandrere som vil klare å forsørge seg selv. Vi kan ikke se noe galt i å tilføre dem kompetanse. Språk er den viktigste faktoren for integrering. For å få norsk statsborgerskap må det være en selvfølge at man snakker og skriver språket. Man skal også ha kunnskap om det norske samfunn, norsk kultur og norske verdier, sier Ørsal Johansen og legger til:

– Å få norsk statsborgerskap, og de fordeler dette medfører er ingen selvfølgelighet, understreker FrPs innvandringspolitiske talsmann.