Foto: Grazyna Skarpås
- Vil hjelpe landet hun vokste opp i - 12.07.2018
- Smilende og skeiv - 15.04.2016
- Igangsetteren - 22.03.2015
– Jeg har vært en lojal gjest der i tre år – det gjør at jeg ser ting fra en annen vinkel. Det å være fra en helt annen kultur gjør også at jeg ser på ting annerledes, sier Umar. Han opplyser at Oslo skal bli vert for EuroPride 2014.
Umar er spesielt opptatt av den visuelle og estetiske utformingen av arrangementet og hvordan folk vil ha en god opplevelse av Skeive Dager.
– I våre fester i Sudan for eksempel, går all fokus på kvalitet av musikk, dans og mat og alt detaljene som omgir oss og gir en god stemning uten alkohol. Det er noe som inspirerer meg, spesielt siden jeg ikke drikker alkohol. Så jeg håper at vi klarer å lage et arrangement som inkluderer absolutt alle.
Holdningen til alkohol har røtter i hans religiøse overbevisning.
– Den religiøse ideen om at man bør ta vare på seg selv og kroppen sin er godt plantet hos meg. Så jeg prøver å ikke skade kroppen min.
Nådd langt
Umar har nådd langt. Han har bermerket seg som kunstner, lært seg godt norsk på få år, tatt generell studiekompetanse og nå er han midtveis i bachelorløpet på Kunsthøyskolen i Oslo. Han forteller det er en perfeksjonistholdning som ligger til grunne for denne suksessen. Og perfeksjonist ønsker han også å være på det religiøse planet.
– Skal jeg være muslim skal jeg være en perfekt muslim. Det strider litt med at jeg er homofil. Men jeg forsøker å gjøre en god miks ut av islam, religion generelt og legningen min.
På sine yngre dager henvendte han seg til Allah med håp om at hans tanker om gutter ville forsvinne.
– Det var en vanskelig periode, men nå er det nesten over. Nå tror jeg på at Allah har skapt meg slik og han vil at jeg skal forbli slik han vil.
Ble hetset
Umar ble møtt med hets på både skolen, forbipasserende på gata, politiet og noen i familien i Sudan.
– Jeg fikk for eksempel ikke lov til å spare på håret. Og så fikk jeg kommentarer som «ta på deg dine egne klær ikke din søsters. Rød er ikke en mannlig farge i Sudan. Selv er jeg sta som person og jeg mente at jeg ikke burde bli katigorisert etter klesfargen eller stilen og at jeg må få lov å kle meg som jeg ville, sier Umar.
– Jeg er heller ikke den personen som sitter stille når jeg blir trakassert og i et samfunn som vårt, kommer en lett i trøbbel av den grunn, spesielt med politiet. Det skal lite til før du blir satt i opposisjon til den regjerende makten.
– Måtte flykte
For å kunne leve det livet han selv ønsket måtte han flytte.
– Jeg vil ikke leve i et skuespill hele livet. Jeg mistet nesten alle vennene da de fikk vite at jeg likte gutter.
Familie og venner har fått kjennskap til legningen etter at han kom til Norge.
Det endte med boikott fra de allers fleste av min familie og venner bortsett fra noen få. De har delvis akseptert meg, men mener fortatt at familien ikke trenger mer skam.
I et intervju med NRK har du sagt at drømmen din er å kunne ta med en mannlig kjæreste hjem til familien. Er dette noe du tror vil skje?
– Vet ikke, men jeg ser for meg at alt er mulig. Enkelte ting tar tid, men de er mulige!
Hvorfor er dette så viktig for deg?
– Det er godt å ha en familie som du er helt ærlig med og at de tar deg som du er. Det er noe med det å være stolt av å være med noen og vise det fram. Stolthet er viktig for meg, ler han.
Livshistorie i kunsten
Umars historie speiler seg i kunsten han lager. Han jobber mye uti fra sin fortid, med å modellere okser.
– Siste store prosjektet lagde jeg en liggende okse som likevel har en sterk kroppsbygning og massive horn. En ser at den snart skal reise seg opp og høyt.
Har du forandret deg etter at du kom til Norge?
– Ja, jeg har utviklet meg veldig mye på mange måter. Jeg er mer trygg på meg selv. Før var jeg et samfunnsdesignet menneske. Nå er jeg meg selv.
Når jeg spør ham om Norge har hatt noen negativ innflytelse på ham, må han tenke. Omsider kommer han på noe.
– Det lille negative jeg opplever her er bagatell samlignet med det jeg opplevde før. Jeg byr alltid på mat når folk kommer på besøk til meg. Det opplever jeg ikke så ofte hos nordmenn.
