Foto: Pressebilde Høyre
Restriktive regler for familiegjenforening og statsborgerskap trekker ned

Norge blant de beste på integrering

Norge er på 8. plass når det gjelder integrering av innvandrere. På førsteplass kommer Sverige. 

Utrop nr. 12/2013 (21.03.2013)
Foto: BLD

Norge er det 8. beste landet til å integrere sine nye landsmenn og – kvinner med 66 poeng av 100 mulige. Førsteplassen går til söta bror, Sverige, som er det eneste landet som får over 80 poeng på en skala fra 1 til 100.

Foto: Ingar Haug Steinholt/Rødt Pressefoto
Bak MIPEX står blant andre British Council, og har siden 2004 lagd såkalt "integrasjonsindeks. I sammenlikningen er det tatt med 31 land i verden. 

Landenes politikk når det kommer til innvandreres mulighet for politisk deltakelse, utdannings muligheter, familiegjenforening, tilgang til arbeidsmarkedet, tiltak mot diskriminering, tilgang til statsborgerskap og muligheten for lengre opphold legges til grunn for målingen. Norge utmerker seg spesielt når det gjelder innvandrernes mulighet for politisk deltakelse, ut i fra variablene stemmerettigheter, politisk frihet og realisering av politikk.

– For å bekjempe diskriminering og fremme integrering er vi avhengige av engasjement, deltakelse og påvirkning fra dem som utsettes for det. Derfor er det viktig at innvandrere engasjerer seg politisk, og veldig gledelig at Norge utmerker seg på akkurat dette området, sier Bjørnar Moxnes, Rødt-leder, til Utrop.

Men Moxnes understreker at det betyr imidlertid ikke at Norge er fritt for diskriminering og ekskludering av innvandrere. Derimot betyr det at Norge har et bedre utgangspunkt for å bekjempe dette.

– Gledelig å se
Statssekretæren i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Ahmad Ghanizadeh, er også glad for å se at Norge skårer såpass bra på politisk deltakelse.

– Dette viser at vår politikk virker og at vi er på rett vei. Regjeringen legger stor vekt på å få alle som bor i landet, til å delta i samfunnet.

Bent Høie, 2. nestleder i Høyre mener det er viktig å fremheve at integreringen i Norge går bra.

– Etter innføringen av introduksjonsordningen under Erna Solbergs tid som kommunalminister så vi at flere innvandrere kom i jobb og språkopplæringen ble styrket. Sysselsettingen av innvandrere er høyere i Norge enn i de fleste andre europeiske land, og ettersom språk og arbeid er hovednøklene for god integrering, tror jeg at mye av grunnen til at vi lykkes er satsingen på nettopp disse to områdene.

Derimot viser undersøkelsen at Norge skårer lavest, når det gjelder tilgang til statsborgerskap.

– Jeg tror at årsaken til hvorfor Norge skårer så lavt er de ulike tersklene som ligger i den norske lovgivningen for å oppnå norsk statsborgerskap. Desto flere krav for å bli statsborger, dess dårligere skåre, sier Høie.

Ghanizadeh mener hovedgrunnen til lav skåre skyldes at den norske statsborgerskapsloven ikke åpner for dobbelt statsborgerskap. Men han presiserer at regjeringen ønsker at flere personer som bor permanent i Norge skal bli norske statsborgere, da det markerer at man slutter seg til det norske politiske fellesskapet.

Femte strengeste
Siden 2007 har Norge gått ned en plass, fra 7. plass til 8. plass i 2010. Forklaringen som blir oppgitt er Norges restriktive familiegjenforeningspolitikk. Ifølge MIPEX har Norge Europas femte mest restriktive regler for familiegjenforening.

Høie forteller at Høyre stiller seg positiv til dagens praksis.

– Vi støtter kravet om at den som har fått oppholdstillatelse og søker å få et familiemedlem til landet, skal ha vært i arbeid eller utdannelse i minst fire år før de kan søke om familieetablering, og må være i stand til å forsørge vedkommende.

Moxnes og Rødt er derimot ikke like positiv innstilt, som Høie. Rødt mener nemlig at det er en grunnleggende rettighet å få leve sammen med familien sin.

– Schengen-avtalen slår fast retten til familiegjenforening, men UDI er dessverre flinkere til å følge internasjonale avtaler når de begrenser innvandringen, enn når slike avtaler gir innvandrere rettigheter, sier Moxnes og legger til at dagens praksis også går utover etnisk norske som ønsker å få deres utenlandske ektefelle eller kjæreste til Norge.

Utrop prøvde å komme i kontakt med Statssekretær Pål K. Lønseth for en kommentar på dette. I stedet fikk vi et svar av Andreas Lorange, senior kommunikasjonsrådgiver i Justisdepartementet, som forsvarer dagens praksis.

– Hvis vi ser bort fra arbeidsinnvandringen fra EØS-land er familieinnvandring det viktigste innvandringsgrunnlaget til Norge. Hovedformålet med underholdskravet er at partene skal kunne forsørge seg selv når de flytter til Norge. Det er viktig både av samfunnsøkonomiske hensyn og av hensynet til integrering. Slik at utenlandske familiemedlemmer ikke starter oppholdet i Norge som mottakere av offentlig støtte, sier Lorange.