Hvilke økonomiske utfordringer vil innvandringen ha for velferdsstaten?, er et av spørsmålene Brochmann-rapporten tar opp. Nå er det imidlertid uenighet mellom forskere om rapporten tar dette opp på en for negativ måte.
Foto: Flickr
Brochmann-rapporten får kritikk

– Ikke velferdssjåvinistisk

Brochman-rapporten fokuserer for mye på problemer og bærer preg av mistillit til ikke vestlige-innvandrere. Utvalgsmedlem Knut Røed er uenig.

Utrop nr. 12/2013 (21.03.2013)

Barnetilskudd kan vris til aktiviteter, gratis barnehage, fritidsordninger og andre fritidsaktiviteter for å redusere faren for ”trygdeeksport til hjemlandet", foreslåes det i Brochmann-utvalget rapport.

Forsker mener at dette er eksempel på velferdssjåvinisme. Det vil si et ønske om å ekskludere innvandrere fra velferdsordninger. Leder av utvalget professor Grete Brochmann er sykemeldt, og henviste Utrop videre til Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret. Han var medlem i det regjeringsoppnevnte Brochmann-utvalget. 

 Er Brochmann-utvalgets rapport velferdssjåvinistisk?

– Nei, rapporten er ikke velferdssjåvinistisk. Den handler om å lage stønadsordninger som skal være like for alle i større grad enn dagens ordning og oppmuntrer til deltakelse og arbeid for alle, majoritetsbefolkningen og innvandrerbefolkningen, sier Røed. 

For mye vekt på problemene
Terje Strøm, sjefsøkonom i NyAnalyse, mener Brochmann-utvalgets rapport har lagt for mye vekt på problemområdene i et veldig langt tidsperspektiv. Det er Røed enig i.

– Når vi snakker om arbeidsinnvandring er det livsløpet som teller. Hvordan tilpasser arbeidsinnvandrere seg i det norske arbeidsmarkedet, hvilke økonomiske utfordringer gir det for velferdsstaten? Dette er viktige sider å se på, derfor omtaler Brochmann-utvalget i høyeste grad de langsiktig fordeler, men også de kortsiktige.

Røed forsikrer om at utvalget ikke har konsekvent valgt å framstille det negative.

– Vårt oppdrag var å se på konsekvensene for velferdsstatens bærekraft over tid. Jeg er ikke enig i at de kortsiktige og positive sidene ikke blir belyst, de kommer frem i avveiningen i vår rapport.

Han legger til at arbeidsinnvandring kan være med på å løse en del samfunnsoppgaver. 

– Det som er avgjørende er hvor stor andel av de som er her vil bli mobilisert inn i arbeidslivet. Vi er opptatt av det langsiktige bildet. Kortvarige opphold gir ikke nettotilskudd for å løse velferdsstatens økonomiske utfordringer. Det kan derimot fort føre til det motsatte. 

Grunnleggende mistillit?
Anna-Sabina Saggiu fra Fellesorganisasjonen skrev i et innlegg i Dagbladet at rapporten bærer preg av grunnleggende mistillit til ikke-vestlige innvandrere. Hva har du å si til dette?

– Dette er jeg helt uenig i. Det er en fjern tanke. Men du kan si at vårt materiale bygger på empiri, statistikk, som kan tolkes som man vil.

Ettersom statistikk kan tolkes som man vil, kan det da ha seg at dere har latt dere bli påvirket av politiske agendaer?

– Nei, det har vi ikke. Vi forsøker å vise en empirisk basert fremstilling av hvordan dette har gått. Vi har sett på tidligere erfaringer og diskutert og problematisert i ulike retninger, sier Røed.