Foto: Claudio Castello

– Nye tider krever nye svar

Flere av Norges ledende innvandrerkvinner samlet seg til feiringsmiddag på restauranten Mehfel i regi av tenketanken Minotenk. 

Utrop nr. 34/2013 (12.09.2013)

Forsamlingen kunne feire et forsinket jubileum av allmenn stemmerett. For det var for 100 år siden at norske kvinner fikk anledning til å stemme. Nå handlet det imidlertid om en ny form for likestillingskamp; den som kjempes på vegne av de flerkulturelle kvinnene.

Høyre-politiker Afshan Rafiq uttalte at jubiléet handler om å takke foregangskvinnene fra 1913, men samtidig også om å finne svarene til de nye likestillingsutfordringene.

– Kvinnekamp er ikke bare norsk eller vestlig, men noe som har foregått, og foregår, i alle verdensdeler. Her har vi alle et ansvar og en mulighet til positiv endring i våre liv.

Rafiq ble i 2001 Norges første faste stortingsrepresentant med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Inspirasjonen har hun hentet fra sterke kvinner i egen familie.

– Oldemor var analfabet, men det var alltid en av drømmene hennes å ta utdanning selv, og at hennes døtre også fikk ta utdanning. Hun sto på sitt og klarte begge deler.

Gårsdagens og dagens kamp
Alarga-direktør Dilek Ayhan sammenlignet kampen som flerkulturelle kvinner kjemper i dag med den etnisk norske kvinner kjempet for hundre år siden.

– Kvinnesaksforkjemperne har vist veien, og bevist at det nytter å stå opp for det man tror på. Ikke la noen ta fra dine drømmer, var Ayhans budskap.

Ap-politiker Prableen Kaur kan bli den første norsk-sikhen med turban på Tinget. For henne er plagget et likestillingsmarkør. 

– For meg er turban identitetskamp; det handler om viljen til å våge og til å utfordre meg selv. Likestilling i Norge bør etter mitt syn både ha rom til aksept av ulikhet og til å se på fellesnevnerne som binder oss.

Med far som feminist

Foto: Claudio Castello
For den norsk-pakistanske statsviteren Laila Bokhari var faren Yawar hennes store helt, og beviset på "at det finnes mange flotte menn der ute, som er villig til å kjempe for endringer". Yawar Bokhari brukte nemlig store deler av sin formue til å bygge en skole og en bibliotek som kunne utdanne flere jenter til å bli ledere.

– Endringer skjer i globalt samkvem, noe min fars gjerning har vært et bevis på. For det er gjennom ham at jeg har fått motet til å ta høyere utdanning og kjempe for endringer. 

For de unge flerkulturelle jentene i Norge handler det om å gripe mulighetene.

– Finn frem selvtilliten, finn ditt podium og frem din stemme. Hvis ikke du tør å være i forsetet, så vil andre ta din plass.

Verktøyskasse
Susanne Øvergaard, leder i Skeiv verden, ser mange likhetstrekk mellom kvinnenes og de seksuelle minoritetenes kamp.

– For oss er dette mer enn bare kjønn. Det handler også om legning, etnisitet og sosial klasse, påpekte hun.

Øvergaard, som har gresk familiebakgrunn og er åpen om sin legning, mener alle bør skaffe seg verktøyskasse som kan besvare urettferdighet.

– Ikke alle har en slik kasse. Og da går det ikke. Vi kan ikke ha en reell likestillingskamp uten at alle er med, forsikret hun.