Foto: Grazyna Skarpås
Innvandrere bruker mer antibiotika enn befolkningen ellers

– Frykter alkohol og svin i medisin

Nytt forskningsprosjekt tar for seg diabetes, feilmedisinering og hvilke utfordringer språkvansker skaper blant kvinnelige pasienter med pakistansk bakgrunn. 

Utrop nr. 41/2013 (31.10.2013)

Hozan Wasfy er en av forskerne i det nye prosjektet i regi av Farmasøytisk institutt. Hun forteller at ikke-vestlige pasienter har en del helt spesifikke utfordringer. 

– Gjennom studiene våre fant vi ut at ikke-vestlige religiøse pasienter hadde sterkt fokus på svinegelatinen, som finnes i blant annet kosttilskudd, og alkohol i medisin. Samtidig fant vi ut at dette er utfordringer som famasøytene støter på i langt større enn helsepersonellet. Vi håper at gjennom det arbeidet vi har gjort, og arbeidet vi gjør fremover, at alle blir mer oppmerksomme på informasjonsbehovet.

Mange barn gir mindre trening
For to år siden begynte Farmasøytisk Institutt (FI) å kartlegge utfordringene rundt ikke-vestlige innvandreres diabetes og feilmedisinering. Nå skal arbeidet gå i dybden og se nærmere på situasjonen blant pakistanske kvinner.

Opptil 28 prosent av kvinner med pakistansk opprinnelse har diabetes: Den viktigste årsaken er genetisk. Ofte får disse kvinnene dessuten flere barn enn befolkningen ellers. Det høyner risikoen for svangerskapsdiabetes.

– De som får mange barn er også er mer hjemme og beveger seg mye mindre. Kostholdet spiller også en viktig rolle. Våre studier viser jo også at en god del pakistanske familier bruker mye sukker i matlagingen.

Det forteller Elsa-Lydia Toverud, professor i samfunnsfarmasi ved instituttet. For to år siden begynte Farmasøytisk Institutt (FI) å kartlegge utfordringene rundt ikke-vestlige innvandreres diabetes og feilmedisinering. Nå skal arbeidet gå i dybden og se nærmere på situasjonen blant pakistanske kvinner. 

Feil bruk av medisiner
Det nye prosjektet baserer seg på tidligere funn om enkelte innvandrergruppers feilbruk av medisiner.

– Grunnet språkvansker får enkelte utfordringer, både knyttet til legemiddelbruk og hvilke bivirkninger bruken får, og at folk ikke får med seg legens eller famasøytens instruksjoner. En annen utfordring går på religiøs tilhørighet, og at man kan risikere å bruke legemidlene på en ukorrekt måte, sier Toverud. 

– Vi har nå etter samtaler med leger, farmasøyter og andre fagfolk gått inn for å gjøre et dybdearbeid hos en relevant og diabetesutsatt gruppe, nemlig kvinner med sør-asiatisk bakgrunn, forteller hun.

Vanskelig kommunikasjon
Helle Håkonsen, postdoktor ved FI, forteller at i den tidligere studien ble 83 legemiddelbrukere med pakistansk bakgrunn og med botidssnitt i Norge på 30 år intervjuet.

– Siden det har vi vært i kontakt med helsepersonell, særlig med tanke på at det er de som står pasientene nærmest. Vi gjorde gruppeintervjuer med fokus på problemsituasjoner i ekspederingen av flerkulturelle pasienter, og da særlig når det gjaldt kommunikasjon og kulturforståelse. Vi så blant annet at enkelte hadde det vanskelig å skjønne hvorfor noen på bakgrunn av tro kunne la være å bruke legemidler.

Nå går man i gang med en ny intervjurunde. Håkonsen og Toverud får flerkulturell hjelp av instituttkollegene Walaa Abuelmagd, Hozan Wasfy, Najmeh Tagizadeh og Khadijah Q. Mahmood.

– Først og fremst vil vi finne informasjonsbehovet og kartlegge hva som er hovedutfordringene. Vi skal ha en statistisk oppdeling i yngre kvinner (18-45) og eldre (45 og oppover).

I etterkant av det siste arbeidet startet teammedarbeider Abuelmagd med sin studie blant leger, som hun ble ferdig med i mai.

– Vi fant at innvandrerkvinner går oftere til legen, særlig grunnet diabetes og skjellettplager og at ikke-vestlige innvandrere generelt i større grad bruker antibiotika enn øvrig befolkning.