Forsker Beret Bråten påpeker paradokset det er at man har stort fokus på at folk skal integreres og være for demokratiet, men lite fokus på å få folk til å delta i demokratiet.
Foto: Torunn Grymer
Forsker: – Enkelte minoritetskvinner løftes opp som "forbilder"

Partiene mangler strategi for inkludering

Forsker Beret Bråten har undersøkt hvorfor folkevalgte med ikke-vestlig bakgrunn sjelden får politiske topposisjoner. 

Utrop nr. 44/2013 (21.11.2013)

Representativitet når det gjelder bakgrunn er et viktig ideal i norsk politikk. De fleste partier har da også regler for hvor stor andel kvinner man skal ha i ulike posisjoner. Også geografisk spredning, representasjon fra ulike aldersgrupper og minoritetsbakgrunn vektlegges. Men bare SV har regler for minoritetsandel.

– Ingen partier har en overordnet plan på landsbasis for å rekruttere minoriteter og ingen har en organisering som gir minoritetsgrupper representanter inn i valgkomiteer eller lignende for å sikre at disse får en stemme inn i utvalg med makt, forteller forsker Beret Bråten til Utrop.

Bråten forsvarte 18. oktober sin doktoravhandling "Folkestyrets innvandrere. Integrering i norske partier" ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har undersøkt hvordan de politiske partiene håndterer inkludering av innvandrede minoriteter. 

Bråten har sett nærmere på hvilke barrierer og muligheter som finnes for kandidater med minoritetsbakgrunn i de politiske partiene. Hun fant at selv om folkevalgte med minoritetsbakgrunn er til stede kommunestyrer og kommunestyregrupper, avanserer de i liten grad til lokale topposisjoner og til nasjonal politikk. 

Tradisjoner ødelegger
Mulighetene minoriteter har, er avhengig både av vilkår på partinivå og i konkrete utvelgelsesprosesser på aktørnivå, forklarer Bråten. Det er forskjell på partienes tradisjoner og i hvor stor grad de legger vekt på kandidatenes bakgrunn. Men det er særlig to forhold som gjør det vanskeligere for minoriteter å avansere: 

  • Demokratisk deltakelse gis lite oppmerksomhet i integreringspolitikk
  • Partiene har med få unntak ikke institusjonalisert integrering av innvandrede minoriteter i sine organisasjoner

Både rekruttering og muligheter for å avansere i partiene er derfor avhengig av majoritetens subjektive vurderinger av egnethet. Det betyr for eksempel at minoritetene må jobbe hardt for å få mange individuelle stemmer fordi mange får en plassering på valglister som ikke sikrer dem en kommunestyreplass.

Men kvinner hjelpes fram
– På den annen side blir enkelte kvinner med minoritetsbakgrunn gjerne løftet opp i partiet, og  kan derfor oppleve å komme lettere i maktposisjoner, forklarer Bråten.

Kvinner som løftes frem på denne måten kan føre til at andre føler de "blir forbigått". Begrunnelsene for å gi minoritetskvinner muligheten, er gjerne at det er manko på kvinner og at minoritetene ofte blir sett på som patriarkalske.

– Kvinner fra disse miljøene som ønsker å ta makt, blir sett på som sterke, moderne kvinner man vil ha som rollemodeller. Dette er vurderinger som både kan gi muligheter og etablere barrierer for kandidater med minoritetsbakgrunn, sier Bråten.

FAKTA

  • Beret Bråten er forsker ved forskningsstifelsen Fafo, Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning
  • Har tidligere jobbet som journalist, som utreder og rådgiver i AP og vært nestleder i AUF
  • Valgte å ta doktorgrad om integrering i politiske partier, fordi det var forsket lite på dette tidligere.
  • I 1983 fikk innvandrere som hadde bodd i Norge i tre år stemmerett ved lokalvalg og de ble valgbare som lokale folkevalgte.
  • Først i 2003 ble det gjort en undersøkelse om hvor mange med innvandrerbakgrunn som var folkevalgte i kommunestyrene