Leder

Betenkelige sider ved Tybring-Gjeddes avgang

 
Tidligere i høst trakk Per Sandberg seg ut av Fremskrittspartiet. Nylig ga Christian Tybring-Gjedde beskjed om at han ikke tar gjenvalg som leder i Oslo Frp. Er det en sammenheng mellom disse to hendelsene?

“Hva var galt med norsk kultur, siden dere er fast bestemt på å erstatte den med noe dere kaller flerkultur? Hva er målet med å dolke vår egen kultur i ryggen? Hvilket land bruker dere som rollemodell for det flerkulturelle eksperimentet? Ap som sørger for at norskkulturelle rømmer flere av Oslos bydeler, og etterlater seg enklaver hvor muslimsk enfold, dogmatisme og intoleranse får stadig sterkere grobunn.”

Sitatet er hentet fra den kontroversielle og frittalende Tybring-Gjeddes omstridte debattinnlegg Drøm fra Disneyland, som han skrev sammen med Kent Andersen. Selv sier han at han står “med begge bena trygt plantet i Frps ideologi”.

Kompromissløs og standhaftig kritisk. Alltid søkende etter konfliktpunkter fremfor brobygging. Som leder for Oslo Frp, i Norges mest mangfoldige by, har Tybring Gjeddes vært sett på som festbremsen midt i all hyllesten av det flerkulturelle.

For upolert?
Etter at partiet fikk regjeringsmakt, har Frp tonet sterkt ned den kraftige retorikken som inntil nå har kjennetegnet partiet. Siv Jensen bruker ikke lenger termen “snikislamiering”, men snakker som en ansvarlig banksjef ikledd finansministerdrakten. En norsk-inder, Himanshu Gulati, er justisminister Anders Anundsens høyre hånd. Og sist, men ikke minst: barne- familie- og likestillingsminister Solveig Horne vil ha asyldugnad og ber kommunene om å ta imot flere flyktninger.

I forkant av Tybring-Gjeddes beskjed om ikke å ta gjenvalg skrev NTB og Fædrelandsvennen 7. januar at valgkomiteen i Oslo Frp ikke ville at han skulle fortsette som leder i fylkeslaget, men at man snudde etter krass kritikk.

For meg virker dette sterkt betenkelig. Kanskje er det slik at i det nye makthavende Frp ikke lenger finnes plass til de upolerte, de sterkeste kritikerne, den ytterste fløyen i innvandringsdebatten midt blant alle dresser og denne plutselige medgjørlighet. Per Sandberg, som i mange år ble ansett som et slags folkelig trumfkort, er nå ute. Holder også Tybring-Gjedde på å bli skviset ut?

“Vi får en bedre debatt”
Reaksjonene på sosiale medier er i overkant positive. Tybring-Gjedde har i lang tid blitt sett på som en med polariserende standpunkter, og det at han ikke tar gjenvalg i Oslo, Frp tas imot som et signal på at debatten som kommer “blir bedre og mer saklig”.

Noe som blir spennende å følge med på, er om denne linjen holder seg. Mindre kontrovers, mindre polariserende enkeltmannsutspill og mer ansvarlighet i maktpositisjon. Likevel: vil det gi en helhetlig økt oppmykning i innvandrings- og integreringsdebatten? Tiden får vise.