Sitter igjen med svarteper: Sixto (t.v) og Alejandro, begge håndverkere fra Zaragoza, har fått erfare den harde virkeligheten som sosialt dumpede i byggebransjen i Norge. Nå vil de hjem til Spania, eller hvor enn de skulle finne jobb.
Foto: Claudio Castello
Satt igjen uten noe da firmaet de jobbet for gikk konkurs

Føler seg lurt av sjefen

De spanske arbeiderne Sixto og Alejandro fikk jobb i Norge. Men etter noen måneder fikk de ikke lønn. De mener at sjefen har lurt dem. 

Utrop nr. 45/2014 (27.11.2014)

De to mennene har bygget hus i Spania i mange år. Siden 2007 har det vært veldig vanskelig å få jobb i Spania. Det er økonomisk krise. Både Alejandro og Sixto mistet jobben.

– Vi kom til Norge i 2012. Vi fikk jobb, og sjefen lovet til og med at vi skulle få fri hver tredje uke.

Men det ble fort problemer. Først fikk de ikke den lønnen de skulle ha. Til slutt gikk firmaet de jobbet hos konkurs. Firmaet het Obraespanor. Obraespanor jobbet blant annet for Statsbygg med å utbedre fasaden til juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. 

– Vi burde kanskje ha vært mer kritiske. Vi håpet at vi ville få det mye bedre i Norge enn i Spania. Byggebransjen i Spania er i krise, og folk som oss har gått lenge uten jobb, sier Sixto. 

Kjent metode
Metoden det spanske selskapet brukte, er velkjent. En mellommann tok kontakt med Sixto, Alejandro og andre spanske arbeidere for Obraespanor. 

– Jobben skulle begynne i mai 2013, men vi måtte vente til august. Firmaet sa at de ventet på varer fra Kina. 

Sixto og Alejandro tok norskkurs som de betalte selv. Det kostet over 1000 kroner. Sjefen sa at de måtte kunne litt norsk for å få jobben. 

I kontrakten står det at mennene skulle få lønn hver måned. Men det har de ikke fått. Og når de har fått lønn, har det vært mindre enn avtalt. 

– Vi skulle få 1800 euro i måneden. Det er cirka 15 000 kroner, men det fikk vi ikke. Firmaet skylder oss 70.000 kroner, men fordi det gikk konkurs, er det ikke sikkert vi får disse pengene, forteller Alejandro.

Stengte dører 
Etter konkursen var det slutt på alle jobbene. Nå overlever Sixto og Alejandro så godt de kan, og tar strøjobber for å få betalt husleie og andre utgifter. De to har fått store økonomiske problemer hjemme i Spania, blant annet med å betale lån. Nå ser de ikke noe annet valg enn å spare opp nok penger til å reise hjem til Spania.

– Hvis vi hadde funnet jobb her, ville vi blitt i Norge. 

I mellomtiden har de også forsøkt å få fri rettshjelp for å gå til sak mot firmaet som utnyttet dem.

– Sjefene i firmaet har til tider vært truende. De har sagt at "spanjoler kan få sparken på dagen, og erstattes med billigere rumenere, litauere eller polakker, hvis de lager bråk eller er misfornøyde med jobben". Men vi lar oss ikke skremme oss så lett.

Flesteparten av norske firmaer i byggebransjen overholder tariffvilkårene for både norske og utenlandske arbeidstakere. Likevel finnes det useriøse aktører, sier seniorforsker i Fafo, Line Eldring.
Foto: fafo.no
Jobb kontra vilkår
Line Eldring er forsker i Fafo. Hun jobber blant annet med EU-utvidelsen, arbeidsmarked og arbeidslivsorganisering. Hun sier 1800 euro (ca. 15000 norske kroner) er langt under det som allmenngjøringsforskriften for bygg setter som minstelønn.

– For en ufaglært medarbeider i byggebransjen skal det ifølge 2012- og 2013-beregningene minste timelønn ligge på 156 kroner. 

Det tilsvarer en månedsønn på 24 640 kroner, med andre ord langt over det spanjolene fikk tilbudt. 

– Er denne formen for behandling av utenlandske arbeidere typisk i byggebransjen?

– Jeg vil ikke si at det er typisk. De fleste norske firmaer holder seg til tariffen, men det finnes noen  som ikke følger reglene. Hvis bedriften har tariffavtale, gjelder den for alle uansett nasjonalitet, og i byggebransjen dekkes uansett alle av allmenngjøringsforskriften. For de to denne saken dreier seg om, handler det mer om de har jobbet i et seriøst firma eller ei.

Fem konkurser bak seg
Tommy Gustavsen, daglig leder og innehaver, har vært involvert i hele fire konkurser tidligere. Overfor Fredrikstads Blad hevdet han tidligere i år at han hadde vært uheldig.

Gustavsen understreket overfor avisen at arbeiderne har fått det de skal ha i lønn og feriepenger og at skattetrekk nå er i orden. Han benekter også at firmaet har drevet noen form for sosial dumping (se faktaboks).

– Omtalen vi fikk i blant annet tidsskriftet FriFagbevegelse, gjorde at vi mistet jobber. Og da har man jo ikke noe å betale med, så da måtte jo skattemyndigheten bare slå oss konkurs, sier Gustavsen.

FAKTA

Om sosial dumping

Sosial dumping betyr at man får lønn og arbeidsvilkår som er langt dårligere enn det som ellers gjelder. I praksis rammer det særlig utenlandske arbeidstakere. Timelønnen er til dels meget lav, dels holdes de også utenfor trygdesystemet og andre sosiale sikkerhetssystemer, og dels kan også selve arbeidsmiljøet være skadelig (støy, kjemikalier, stress).

Sosial dumping anses som undergravende for det norske lønnssystemet og velferdsstaten. Tariffnemnda fastsetter tariffavtale skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid som reguleres av tariffavtalen, såkalt allmenngjøring.

Overtredelse av Tariffnemndas vedtak er straffbart. Brudd har særlig skjedd innen bygge- og anleggsvirksomheten.

(Kilde: Store norske leksikon)