Svarte og hvite fjes i en turbulent periode i amerikansk historie: slik dokumenterte fotografen Hugh Mangum det etniske mangfoldet i USA i årene 1890 til 1922.
Foto: Hugh Magnum/library.duke.edu
Omreisende fotograf gjenoppdaget nesten 100 år etter sin død

Fotografen som sto opp mot fordommene

Rundt 1900 var hverdagen for svarte i USA fremdeles preget av lynsjinger, lovdiskriminering og tanken om de hvites overlegenhet. Men en omreisende fotograf gjorde opprør mot uretten.

Utrop nr. 2/2015 (08.01.2015)

– Jeg er veldig stolt over at han var i stand til å fange disse menneskene i sine bilder. Enten de var svarte eller hvite, rike eller fattige, bønder eller forretningsmenn, sier Martha Sumler i et intervju med BBC.

Sumler er barnebarnet til den hittil ukjente fotografen Hugh Mangum (1877-1922), som jobbet som omreisende fotograf i de amerikanske delstatene Nord-Carolina, Virginia og Vest-Virginia.

For tiden holdes en utstilling som viser den inkluderende fotografens arbeid i Magnums hjemby Durham i Nord-Carolina.

Mannen bak kameraet: Hugh Mangum (1877-1922).
Foto: Hugh Magnum/Duke University

Omstridt i samtiden
Mangum begynte å portrettere mennesker av alle farger på 1890-tallet, på et tidspunkt hvor USA var i ferd med å innføre de såkalte Jim Crow-lovene. Lovene innførte segregeringssystemet med blant annet atskilte skoler, offentlige bad og lovforbud mot blandede ekteskap. Hensikten var å holde de ulike etnisitetene atskilt og diskriminere den svarte befolkningen; segregerte fasiliteter og tjenester for svarte ofte var langt dårligere.

Hugh Mangum åpnet dørene til alle uavhengig av etnisitet, kjønn eller hvor mye penger de hadde, noe som nærmest var uhørt på den tiden. 

– Med sine omreisende fotostudioer skapte han respektfull, men også leken atmosfære, der folk virkelig kunne åpne seg og være seg selv, sier Sarah Stacke, kurator ved historiemuseet i Durham, og ansvarlig for utstillingen til BBC.

Nesten tapt for ettertiden
Etter Stackes mening har fotografiene stor kunstnerisk og historisk verdi, spesielt med tanke på at de gir et innblikk i en svært turbulent periode i USAs historie. Tilfeldighetene gjorde sitt til at de for noen år siden ble reddet fra glemselen, forteller Stacke.

– I et trehus som opprinnelig ble brukt til tobakktørking, hadde Magnum lagret mange av sine glassplatenegativer. Etter hans bortgang ble huset brukt som låve, og da historiemuseet og universitetet oppdaget negativene, var mange i svært forfallen tilstand. Likevel kunne en god del reddes.

Lov å boltre seg: I motsetning til datidens strenge og stive fotokutyme, fikk de som ble fotografert av Hugh Mangum gjerne prøve ut forskjellige positurer og leke seg litt foran kamera.
Foto: Hugh Mangum/library.duke.ed

700 negativer ble til slutt tatt hånd om og restaurert av Duke-universitetet i Durham. 

Familielykke – og segregering: Her ser vi en familie som lot seg avbilde av Mangum ute i naturen. Legg også merke til den svarte tjenestepiken bakerst til venstre på bildet.
Foto: Hugh Mangum/library.duke.ed

– Identiteten til de fleste personene på Mangums fotografier er fortsatt ukjent, men håpet er at noen av disse bildene kan ha gått i arv gjennom generasjoner og at folk vil gjenkjenne bildene, legger hun til.