Foto: Privat
Sobia Dar (37) og ektemannen Aftab Butt (40) har vært gift i nesten 13 år. Paret ble kjent etter at familien foreslo Aftab som en passende kandidat for Sobia.
– Familien ble først kjent med Aftab, som jeg senere fikk presentert på bilder før jeg skulle videre til Pakistan. Egentlig skulle jeg ikke gifte meg, med en pakistansk mann, men så skjedde ting i livet mitt som gjorde at jeg revurderte det hele. Faren min hadde gått bort knapt to år tidligere, og jeg innså at jeg hadde kommet til et punkt i livet hvor jeg hadde lyst til å få egen familie.
– Hvordan var den arrangerte “date-prosessen”?
Familien ble først kjent med ektemannen min, som jeg senere fikk presentert på bilder før jeg skulle reise til Pakistan.
– Vi møttes på en restaurant, og det var ganske romantisk. Vi innså at vi likte hverandre ganske godt, og at vi faktisk var ment for hverandre. At han var godt likt av slekten min, hjalp også en del.
– Hva er det som skal til for å lykkes som et arrangert par?
– Tillit, respekt, kjærlighet, og ikke minst ærlighet. Jeg var fra første stund veldig klar overfor Aftab om det livet han måtte forberede seg på hvis han valgte meg og ville komme til Norge. Jeg fortalte ham om ansvaret og friheten jeg ville ha i ekteskapet, noe som han godtok. Min erfaring er at når premissene er klare fra første stund, så vil man unngå de mange person- og kulturkræsjene som skjer i enkelte arrangerte ekteskap, påpeker hun.
– Handler om familiene
Sofia og Aftab har tre barn, er begge i full jobb og hjelper sine familier i Norge og Pakistan økonomisk. Høstens debatt om arrangerte og tvangsekteskap har delvis irritert begge.
– Vi har forståelse for at ikke alle kan lykkes. Men når folk fremstiller det som at deres egne feilvalg og negative erfaringer er noe som gjelder hele miljøet, så blir det feil. Jeg mener dette ikke handler om religion eller kultur, men om enkeltfamiliers korttenkthet og mangel på vilje til å la barna bestemme. Jeg valgte arrangert, men kunne også selv ha valgt ektefelle.
I en uformell spørrerunde Utrop har gjennomført blant 286 ungdommer i Oslo med ulik familiebakgrunn, viser det seg at etnisk norsk ungdom og ungdom med minoritetsbakgrunn stiller seg nokså ulikt til arrangert ekteskap. Vi ba dem ta stilling til følgende påstand: “Arrangert ekteskap kan fungere bra for ungdom i Norge”. Blant de etnisk norske sa 55 prosent at de er helt uenige i dette, mens seks prosent er nokså enig og kun to prosent er helt enige.
De med minoritetsbakgrunn var mer positive: 46 prosent er helt uenige, mens 11 prosent er nokså enig og ni prosent er helt enige. Resten fordelte seg på svar midt i mellom.
Med andre ord var åtte prosent av de etnisk norske ungdommene helt eller delvis positive til arrangerte ekteskap, mot 20 prosent av dem med minoritetsbakgrunn.
Sosialantropolog Monica Five Aarset har forsket på ekteskap og samliv blant etterkommere av indiske og pakistanske innvandrere og ser samme tendenser i Utrops undersøkelse som i arbeidet hun har gjort.
– Svarene er ikke overraskende. Her handler det om at mange i den yngre generasjonen påvirkes av tidligere generasjoners holdninger til partnervalg, men også av storsamfunnets holdninger.
Five Aarsets avhandling tok for seg par som har vært gift lengre enn fem år. Hennes funn stemmer i stor grad overens med SSBs funn som viser at antallet transnasjonale ekteskap har gått ned de siste 15 årene.
– Transnasjonale ekteskap har ofte hatt et større innslag av arrangement enn ekteskap mellom to med innvandrerbakgrunn oppvokst i Norge, påpeker hun.
Vanskelig å definere
Sosialantropologen mener det er vanskelig å definere hva som er et arrangert ekteskap fordi det er et oftest negativt ladet begrep.
– Her kommer det ofte an på hvem som vurderer situasjonen. For enkelte kan det majoritetsbefolkningen ser på som “arrangert” være et veldig personlig valg. Vi har situasjoner hvor f eks folk har truffet hverandre av kjærlighet, for så å la foreldrene overta forlovelses- og bryllupsprosessen for at det skal se “arrangert” ut og for at alle parter blir fornøyde. Vi har profesjonelle datingbyråer hvor de unge og foreldrene samarbeider med formålet om å finne en livspartner, i tillegg til uformelle nettverk. Spennvidden er altså ganske stor.
– Hvor går grensene mellom arrangert og tvang?
– Ja, det kan være vanskelig å definere. Grensene mellom hva som oppfattes som et arrangement eller et press til å finne en livspartner er flytende. En kan snakke om alt fra følelsesmessig press gjennom foreldrenes stadig formaninger (“så fint hadde det vært om du kunne funnet lykken og gitt oss et barnebarn nå som vi er blitt såpass gamle!”) til det som kan sees på som direkte vold og trusler, og som er straffbart.
Når arrangert gjøres frivillig
I høst har arrangerte ekteskap blitt gjenstand for mye debatt i mediene. Ulrik Imtiaz Rolfsens film Haram, hvor dette er hovedtemaet og hans utspill som sidestilte arrangert ekteskap med voldtekt skapte en kritikkstorm mot regissøren.
Noen som imdlertid har forsøkt seg på en annen vri er TVNorge, som gjennom nysatsingen Gift ved første blikk har gjort et aldri så lite tv-eksperiment ved å føre to mennesker, som aldri har møtt hverandre, for å se om de kan gifte seg og leve sammen.
– “Gift ved første blikk” er på ingen måte et forsvar av tvangsekteskap. Tvert imot så tar vi tak i en samfunnsutfordring og setter den på spissen. I dag er det nemlig slik at 45 prosent av alle som gifter seg kommer til å skille seg, som statistikken viser. Dette skjer i en tid hvor det blir stadig lettere å treffe potensielle partnere. Stadig flere benytter seg av personlighetstester og såkalt “profiling” gjennom datingtjenester på nett. Likevel bor stadig flere nordmenn alene, og det er denne massive samfunnstrenden som settes på spissen i programmet, sier Espen Skoland, kommunikasjonsdirektør i TVNorge.
600 søkte
Skoland forteller at opptil 600 single personer søkte seg i forkant av programmet.
– Sålangt er vi kommet halvveis i serien. Så vi vet jo ikke ennå hvordan det går med parene. Serien har gått i Danmark, hvor alle parene valgte å gå fra hverandre, og i USA, hvor to av tre par valgte å forbli gift.
Han legger til at man har merket mye nysjerrighet, debatt og kritikk rundt nysatsingen.
– Serien har høstet mye kritikk, spesielt før den gikk på lufta. Og det kan jeg jo forstå. Vi strekker strikken langt i denne serien, men nå har kritikken stilnet og seertallene økt fra episode til episode. Forhåpentligvis er det et tegn på at vi ikke har trådt over noen grenser, og at folk er nysgjerrige på dette uhøytidelige eksperimentet.
FAKTA:
Arrangerte ekteskap er tillatt ved lov i Norge, mens tvangsekteskap er forbudt.
Arrangerte ekteskap
Ekteskap der valget av ektefelle blir gjort av foreldrene eller andre familiemedlemmer/bekjente av de to som skal gifte seg.
I vestlig tradisjon var det lenge vanlig at en mannlig beiler spurte sin tilkommendes far om tillatelse til å gifte seg med hans datter (“anholdt om hennes hånd”), en tradisjon som i en viss grad holdt seg til det 20. århundre, men som i dag er blitt sjelden.
Tvangsekteskap
Tvangsekteskap er en populær betegnelse på et arrangert ekteskap som blir gjennomført til tross for at minst én av partene er motvillig. I norsk samfunnsdebatt oppfattes tvangsekteskap ofte som synonymt med arrangert ekteskap, til tross for at de aller fleste arrangerte ekteskap blir gjennomført med begge parters samtykke.
Forestillingen om tvang oppstår typisk når et miljø der arrangerte ekteskap er blitt oppfattet som normalt konfronteres med det moderne, vestlige samfunnets frihets- og kjærlighetsidealer. Ungdom med ikke-europeisk innvandrerbakgrunn kan oppfatte et arrangert ekteskap som tvang, der deres foreldre ville oppfatte det som en naturlig plikt eller praktisk løsning.
(Kilder: lovdata.no, no.wikipedia.org)
