Kemal Yaldizli i stiftelsen Ungdom mot Vold håper flere vil ta i bruk UmVs metode for kursing av minoritetsungdom. – Metoden bygger på kjente forebyggingsstrategier og vi vil gjerne dele våre erfaringer med andre, sier han.
Foto: Are Vogt Moum

På lag med ungdommen

Ungdom med minoritetsbakgrunn kan ha behov for å snakke om temaer som sosial kontroll i familien, ekteskap og kulturforskjeller. Stiftelsen Ungdom mot Vold (UmV) holder kurs for ungdom med kort botid. Nå vil stiftelsen dele sine erfaringer med andre.

Utrop nr. 48/2014 (18.12.2014)

– Dere prøver å påvirke oss. Dere prøver å få oss til å tenke annerledes. 

Skarpe uttalelser fra minoritetsungdom forekommer når Kemal Yaldizli og kollegene hans i stiftelsen Ungdom mot vold (UmV) holder kurs for ungdom med minoritetsbakgrunn rundt om på skoler i Oslo og Akershus-området. 

Viser til religion
En del ungdom Yaldizli har på kurset, forteller for eksempel at de er oppdratt til å være lydige mot foreldrene, en lydighet som ofte strekker seg mye lenger enn det som er vanlig i Norge. 

Noen ungdommer fremhever at religionen og tradisjonene for muslimer krever absolutt lydighet til foreldrene.

– Enkelte muslimske ungdommer viser til Koranen. Der heter det at unge skal gjøre som foreldrene sier. I slike tilfeller er det viktig for oss å skape en refleksjon rundt at det i religiøse og kulturelle tradisjoner alltid finnes ulike læresetninger og påbud som må veies opp mot hverandre. For eksempel at Koranen også fastslår at det ikke finnes tvang i religionen. Ungdommene inviteres i diskusjonen til å reflektere over hva det vil si at regler ikke er absolutte, men må forstås ut fra sammenhengen.

Blandede kurs
På bakgrunn av et pilotprosjekt i 2013 har stiftelsen i år holdt kurs for gutter og jenter samlet. Stiftelsen, som teller seks medarbeidere, har lang erfaring med å holde denne typen kurs, men tidligere holdt kurs kun for gutter.

– For at guttene og jentene skal få en felles forståelse av utfordringene har vi denne gangen valgt å samle dem i blandede grupper. Hensikten med denne samhandlingen er å skape empati og perspektivskifte for felles mobilisering. Erfaringene med dette er positive, sier Yaldizli.

Kursene er støttet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og retter seg særlig mot unge med kort botid i Norge. Deltagerne kan være sårbare med utfordringer på skolen og hjemmet.

Sensitive temaer
– Vi er helt avhengig av å vinne ungdommens tillit fra dag én, forklarer Yaldizli. 

For det er ikke først og fremst koseprat de driver med på UmVs kurs. Snarere går de til kjernen av vanskelige spørsmål som generasjonskonflikter, religion versus frie valg og diskriminering og rasisme. 

– Fordi vi tar opp såpass sensitive temaer, jobber vi veldig bevisst med å bygge relasjoner og tillit. Og så jobber vi med begrepsforståelse. I eksempelet med ungdommene som mente vi ønsket å påvirke dem, tar vi tak i nettopp ordet «påvirke». Ønsker dine foreldre å påvirke deg? Hva med vennene dine? Slike spørsmål får ungdommen til å reflektere over at begreper kan ha flere betydninger og tolkninger. 

Selvstendighet er målet
Ærlighet er en nøkkel når man skal ta opp emner som ikke er så lette å prate om, mener Yaldizli. 

– Til ungdommen som anklaget meg for å ville påvirke, sa jeg rett ut: «Ja, jeg ønsker å påvirke». Et så direkte og ærlig svar setter de fleste setter pris på. Så forteller jeg dem at målet vårt er å sette ungdom i stand til å ta selvstendige valg. Vi ønsker at ungdom skal få et godt liv, og at de som voksne skal ha verktøy som hjelper dem å fungere godt sammen med sin partner. 

– De kritiske deltagerne er unntakene, men er vel så viktige for å få frem meningsmotsetningene i diskusjonene.

Tett samarbeid med skolene
Yaldizli forteller at UmV ser et stort behov blant minoritetsungdom i Oslo-området for å ha kontakt med voksne som de stoler på og som selv kjenner den norske virkeligheten godt og vet hva det vil si å vokse opp her med foreldre fra et annet land. 

– Utfordringen er at vi ikke har nok kapasitet, vi er en liten organisasjon med bare seks medarbeidere.

Metoden UmV bruker, kalt Kognitiv Atferdsmestring i Praksis (KAMP), har de utviklet selv. En bok som evaluerer metoden prosjektet har benyttet seg av, er nå på trappene. Det er forskere ved UiO som har skrevet boka på oppdrag fra Barne- og Likestillings- og Diskrimineringsdepartementet (BLD). 

Yaldizli forteller at i tillegg til et godt forhold til ungdommene er det viktig å ha et godt og tett samarbeid med skolene og minoritetsrådgiverne.  

– Det er viktig for oss at prosjektet er godt forankret hos ledelsen ved skolen. Skolene hjelper oss å finne fram til elever som vil ha utbytte av vårt kurs.

Ikke sjelden har ungdommene behov for å snakke med en voksen på tomannshånd. Da dreier det seg ofte om problemer som trenger mer langsiktig bearbeiding enn det som kan skje innenfor rammen av kurset. 

– Ungdommer som trenger ekstra oppfølging, kan ta kontakt med rådgiver, rektor eller kontaktlærer som igjen kan henvise til oss. Vi har erfaring med og kompetanse til å håndtere saker av ulik karakter. I stiftelsen har vi dessuten bred språk- og kulturkompetanse, forteller Yaldizli, som selv er utdannet både som politi og jurist og dessuten har en bachelorgrad i Kultur og samfunn fra Universitetet i Oslo (UiO).

– Vi har stor tro på metoden og håper selvsagt at finansieringen av prosjektet fortsetter, sier Yaldizli.

FAKTA
Metoden Kognitiv Atferdsmestring i Prakis (KAMP) er utviklet av stiftelsen Ungdom mot Vold i samarbeid med blant annet videregående skoler i Oslo-området og minoritetsrådgivere på skolene.

Direkte kommunikasjon er ifølge stiftelsen selv viktigste verktøy i KAMP. KAMP foregår over seks uker, med ett møte på 45 minutter per uke. Rollespill og caser er sentrale fremgangsmåter. Arbeid med begreper og kultur er også viktige elementer.

Noen utvalgte temaer fra kursene:
- sosial kontroll
- moderne og tradisjonsbaserte samfunn
- ærestenkning og maskulinitet
- rasisme, diskriminering og kastesystem
- kjønn, likhet og autonomi