Religion får ny posisjon i Europas skoler

Europas klasserom er i endring. I de fleste landene er de preget av stadig større religiøst mangfold
Foto: Creative Commons
Nye befolkningsmønstre skaper utfordringer for religionsfagene, skriver avisen Vårt Land.

 

Et internasjonalt nettverk med forskere har de siste årene arbeidet med å kartlegge religionens plass i det europeiske skolesystemet. Arbeidet publiseres fortløpende i et seksbindsverk, “Religious Education at Schools in Europe”.

Det er avisen Vårt Land som rapporterer om forskningsarbeidet.

Funnene viser ifølge avisen blant annet dette:

Dagens befolkningsmangfold sprenger de gamle strukturene i skolesystemene.

• Nasjonalt sliter man med at skole-
strukturene er tilpasset gamle befolkningsmønstre. Ikke bare eventuelle religionsfag, men selve skole-
vesenet er bygget opp rundt en religiøs demografi som de siste tiår er blitt sterkt forandret.

• Samtidig løfter en rekke overnasjonale organisasjoner i dag frem spørsmålet om opplæring om religion.

Forskerne beskriver religionsdimensjonen som sentral i skolevesenet. De mener verken at religion bør være et privat spørsmål, eller at skolene bør være religionsfrie.

– Dagens befolkningsmangfold sprenger de gamle strukturene i skolesystemene, sier Oddrun Marie Hovde Bråten til Vårt Land. Bråten er førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, og en av to norske forskere som deltar i nettverket, som er opprettet etter et initiativ fra Universitetet i Wien.

Oddrun Marie Hovde Bråten. Førsteamanuensis ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.
Foto : HiST

Bråten har blant annet bidratt til å samle funnene i Vest-Europa, og har sammenlignet hvilke strukturer man har for å møte den religiøse pluralismen. Bråten fant at strukturene i skolevesenet var tilpasset tidligere tiders nasjonale religionspolitikk. Dette gjaldt uavhengig av om man hadde hatt en religiøs enhetskultur, slik som eksempelvis her i Norge. Også i land som ikke tidligere hadde hatt en religiøs enhetskultur, var det en bestemt religionssituasjon som hadde formet skolesystemet. Bråten tar Nederland som eksempel:

– Her finner vi en «polarisering» av samfunnet. Det innebærer at så vel skoler og aviser som andre samfunnsinstitusjoner tradisjonelt har vært inndelt i katolsk, protestantisk og sekulært.

FAKTA:

Forskningsprogrammet Religious Education at Schools in Europe (REL-EDU) følger 13 sentrale tematiske linjer som ligger til grunn for alt arbeid innen programmet og danner utgangspunktet for de seks bøkene som skal publiseres. Hver bok tar for seg en geografisk region i Europa. Blant temaene er:

  • Sosiøkonomisk bakgrunn (særlig når det gjelder viktige endringer blant annet som følge av innvandring)
  • Juridiske rammeverk for religionsundervisningen og forholdet mellom trossamfunnene og staten
  • Utviklingstrekk i de enkelte landenes utdanningspolitikk
  • Rollen til religiøst baserte skoler
  • Utformingen av og rollen til religionsundervisningen
  • Utøvingen av religionsundervisning i praksis
  • Pedagogiske opplegg som fungerer som erstatning for religionsundervisning som etikk, filosofi osv
  • Hvordan takle religiøst mangfold
  • Hvordan religion tas opp i andre skolefag enn selve religionsundervisningen
  • Opplæring og utdanning av religionslærere