Musikk uten grenser:Koret Avano har holdt på siden 2012 og synger både på persisk, asebajdsjansk, kurdisk og gilani.
Foto: Sibel Thorsen Kocabas

Nye stemmer fra Iran

– Vi ønsker å vise de positive sidene ved vår kultur som ofte ikke kommer frem i samfunnsdebatten, sier Mokhtar Barazesh, dirigent for koret Avano.

Utrop nr. 38/2015 (08.10.2015)

I et av rommene på Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Drammen er det samlet omkring 30 sangentusiaster fra Iran. Smilende kormedlemmer snakker i munnen på hverandre, mens de setter frem frukt og kjeks. Mokhtar Barazesh går rundt og hilser, ser så på klokka og ber alle finne en plass. 

– I dag skal vi lære om tempo! sier han entuasiastisk.

Sosial møteplass
Koret Avano møtes ukentlig i midlertidige øvingslokaler her i Drammen og i Sandvika. Til tross for trange kår er ambisjonene høye. Koret har allerede opptrådt på flere arrangementer, blant annet FN-dagen i Hokksund.

– Avano betyr "nye stemmer" på persisk. Koret startet i 2012 med bare tre medlemmer som øvde hjemme i stua, sier Diba Rad, medstifter av koret.  

Kormedlemmer i ulike folkedrakter ved et tidligere arrangement.
Foto: Avano
Den gang ønsket de en sosial og kulturell møteplass for folk fra Iran.

– Koret er også en måte å kunne delta i samfunnet på. Vi har deltakere fra alle kanter, Iran er et stort land med mange ulike folkegrupper og kulturer, og dette gjenspeiles i musikken. Vi synger på persisk, aserbajdsjansk, kurdisk og gilani, forteller hun. 

– Det var også veldig viktig for oss å kunne vise noe fra kulturen vår som ikke kommer så tydelig frem i media. At det finnes også mye glede og musikk i Midtøsten, supplerer Barazesh.

Lavterskel
Rekruttering av nye kormedlemmer skjer ved hjelp av jungeltelegrafen. Kravet for opptak er ganske enkelt: du må være glad i musikk og sang.

Foto: Sibel Thorsen Kocabas
– Alle som er med, skal få sjansen til å utvikle seg musikalsk. Vi holder nå på å avslutte et seminar med Nigar Chanyang, en student ved musikkhøyskolen fra Aserbajdsjan som lærer oss musikkteori, sier Barazesh.

Chanyang studerer kirkemusikk og har fått nytte av å praktisere teorien hun lærer på skolen gjennom å undervise koret. 

Barazesh forteller at det også er et poeng at kordeltakerne skal "finne sin egen stemme", samtidig som de fokuserer på samhandling og samspill.

– Musikk kan brukes til mye, men har en særlig terapautisk effekt. Alle som kommer hit, forteller om mer energi og positivitet etter korøvelsen.

Dirigent Mokhtar Barazesh og medstifter Diba Rad er fornøyd med at de har klart å få i gang en sosial og musikalsk møteplass for iranere.
Foto: Sibel Thorsen Kocabas
– Det sosiale aspektet ved å synge sammen er også viktig. Det er som balsam for både sjel og kropp, sier Rad.

Søker flere menn
Barazesh og Rad håper å rekruttere flere menn til koret. Foreløpig er de tre menn og resten kvinner.

– Men jeg må berømme Mukhtar som har klart å samle så mange iranske kvinner under ett tak, det er ikke bare, bare! sier Rad og ler. 

Imens rommet fylles av toner forteller Barazesh om planene fremover for Avano. 

– Vi er klare for å vise oss frem til et større publikum og delta på flere arrangementer. Vi gleder oss til konserter utover høsten, sier han.