Mubarak Haji Ahmeds advokat Jostein Løken sier en grunnlovsendring gjør at Ahmed har en sjanse til å vinne en rettssak og få bli i Norge selv om UNE har bestemt at han skal fratas statsborgerskapet.
Foto: Pressefoto/Moment Studio

Advokaten: – Ahmed kan vinne i retten

Mubarak Haji Ahmed (23) kom til Norge da han var ti år. Nå risikerer han å bli sendt til Djibouti. Det var de voksne i hans familie som i sin tid løy for få opphold. Ahmed har kone og barn her i landet. – Utvisning er uforholdsmessig og urimelig, sier Ahmeds advokat til Utrop.

Utrop nr. 34/2015 (10.09.2015)

23 år gamle Mubarak Haji Ahmed kom som tiåring til Norge. Han og storebroren Khalid var på Utøya 22. juli. Den tredje broren, Ismail, ble drept. Han er sterkt traumatisert etter terrorangrepet og avhengig av behandling, skriver TV2.no. Utlendingsnemnda har også bestemt at Mubaraks tre søstre må forlate Norge.

Etter at familien til Mubarak hadde vært elleve år i Norge, ble det avdekket at storebroren og foreldrene hadde gitt falske opplysninger om hvilket land de kom fra. De hevdet at de er fra Somalia, mens de i virkeligheten kommer fra Djibouti. UNE fattet i juli i år vedtak om at det norske statsborgerskapet hans skal tilbakekalles. Utrop har lest vedtaket.

Saken har fått internasjonal oppmerksomhet. Både Washington Post og BBC har vinklet saken på at Mubarak Haji Ahmed overlevde angrepet på Utøya, men likevel skal kastes ut. Washington Post har intervjuet Chris Klemmetvold, som er en venn av familien og har startet en støttegruppe. Han sier han er bekymret for at fremstående norske politikere ikke hever stemmen mot utvisningen.

 Tidligere justisminister Knut Storberget var i begravelsen til Isamail Haji Ahmed etter terrorangrepet på Utøya. Der sa han: "Vi skal gjøre alt vi kan for å hjelpe denne familien", sier Klemmetvold til avisen.

Men etter dette, påpeker Washington Post, har Storberget sagt til avisen Østlendingen at han "ikke kommenterer enkeltsaker".

Advokaten:  Risikerer utkastelse
Hvis Ahmed blir tvunget til å forlate landet, vil ha fremdeles ha mulighet til å søke familieinnvandring i og med at han er gift og har barn med en kvinne som er norsk statsborger. Jostein Løken, som er Ahmeds advokat, forklarer imidlertid til Utrop at det er flere forhold som vil gjøre det vanskelig for ham å gjøre dette.

 Ahmed og kona er unge. Det såkalte inntektskravet gjør det vanskelig for mange unge å få innvilget familieinnvandring. Det kreves en viss inntekt for å få familieinnvandring, også bakover i tid. Man må kunne vise til en relativt høy lønn, samt et stabilt ansettelsesforhold, også i året før man sender inn søknaden. Det blir vanskelig for kona til Ahmed, som nettopp har fått barn.

 Ifølge vedtaket fra UNE skulle Ahmed ha forlatt landet i 17. august?

 Vi har søkt om utsettelse av denne fristen, noe UNE har innvilget, men kun for én måned. Det er i realiteten alt for kort tid. Ahmed og søstrene ønsker jo å gå til sak mot UNE, men det kan ta så mye som et halvt år før saken kommer for retten.

 Hva gjør dere med det?

 Vi kommer til å fortsette å søke om utsettelse til saken kommer opp, men i verste fall risikerer vi at utsettelse ikke innvilges på nytt og at Ahmed og søstrene må forlate landet før saken kommer for retten.

Advokat Løken forklarer at en del mennesker i Ahmeds situasjon velger å bli i landet selv om myndighetene setter en endelig utreisefrist og ikke innvilger utsettelse. Hvis man gjør dette, risikerer man å få et utvisningsvedtak mot seg. I verste fall blir man da straffet for brudd på utlendingsloven. Det kan medføre at man blir utestengt fra Norge og hele Schengen-området i opptil fem år.

 Ahmed risikerer å komme i en situasjon der han må velge mellom pest og kolera: Enten forlater han landet når UNE krever det. Da vil han i verste fall måtte vente svært lenge på familiegjenforening med kona. Eller han velger å bli ulovlig i Norge. Da risikerer han utvisning og tvangsretur han selv må bekoste, sier Løken.

– Hvordan vurderer du selv UNEs vedtak?

 Det er både urimelig og uforholdsmessig. Urimelig fordi Ahmed ikke selv var skyld i det som skjedde. I de fleste andre typer saker vil rettsfølelsen vår fortelle oss at det er uhørt at man skal straffes når man ikke har gjort seg skyldig i noe. Uforholdsmessig fordi Ahmed har hele livet sitt, alle kontakter og familie her, og ingen ting i Djibouti. 

Løken mener likevel Ahmed kan ha en sjanse dersom saken kommer for retten.

 Vi vil prøve saken med utgangspunkt i en grunnlovsendring som kom i fjor. Det heter nå at staten plikter å sørge for at menneskerettighetene overholdes i Norge. Det mener vi gir et nytt fundament for å prøve denne typen saker. UNE viser til flere saker i vedtaket mot Ahmed, men vi mener at den rettslige situasjonen nå har forandret seg og at det derfor er verdt et forsøk å gå til sak, sier han.

 UNE må ut
Mange har reagert på utvisningen av Mobarak Haji Ahmed og hans familie. Faren hans ble utvist fra Norge til tross for at han var syk og legene fryktet for livet hans. Han døde fem dager etter at han dro til hjemlandet Djibouti, skriver TV 2. Ifølge FNs levekårsranking var Djibouti blant de minst utviklede landene i verden i fjor, på 170. plass av 186 land. Norge havnet øverst på samme liste.

Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter, går hardt ut mot Utlendingsnemnda i et innlegg på Dagsavisens debattsider.

 La meg si det klart: Dette går ikke. Utlendingsnemnda gjør en jobb for oss  for vårt samfunn. Det er ikke dette samfunnet vi vil haAsylsøkere straffes gjerne hardt for både små og store forseelser. Det utrolige er at Utlendingsnemnda, etter sine femten år med (pent sagt) ujevne vedtak, får bli i landet. Jeg stemmer for permanent utvisning, skriver han.

UNE:  Demokratisk bestemt
Seksjonssjef Mats Risbakken skriver i en epost til Utrop at samfunnsoppdraget til UNE er demokratisk bestemt gjennom lov og forskrift.

 Når Berglund Steen skriver at UNE gjør en jobb for "oss" og om det samfunnet "vi" vil ha, så er det ikke nødvendigvis regjeringen og stortingsflertallet han mener med "oss" og "vi".

Risbakken forklarer at nemnda i denne saken kom til at personer som har fått norsk statsborgerskap mens de var barn, kan få dette tilbakekalt hvis foreldrene ga uriktige opplysninger i søknaden. Men UNE la ikke til grunn at Mubarak Haji Ahmed kan klandres for at det ble gitt uriktige opplysninger.

 Nemnda mente det var et sentralt moment i saken at det var foreldrene som ga de uriktige opplysningene og at det ville være en betydelig belastning for Ahmed å erkjenne at han oppholdt seg i Norge under uriktig identitet. Nemnda kom imidlertid frem til at dette ikke kunne være avgjørende i spørsmålet om statsborgerskapet skal tilbakekalles.

– I vedtaket heter det: "Forutsatt at klageren ikke utvises, vil han kunne søke om familieinnvandring med ektefellen (...)". Hvorfor overlater UNE det til et tilsynelatende så usikkert forhold som dette, altså en mulig utvisning, om søkeren kan fortsette sitt familieliv i Norge?

 Det er UDI som behandler saker som førsteinstans, for eksempel saker om familieinnvandring og utvisning. Som klageorgan behandler UNE klager over UDIs vedtak. I dette konkrete tilfellet har UNE kun behandlet klage over UDIs vedtak om tilbakekall. I og med at UNE ikke har  eller har hatt  noen sak om utvisning eller familieinnvandring til behandling, kan vi heller ikke ta stilling til de sakene, skriver Risbakken i nevnte epost til Utrop.

– Etter det Utrop erfarer, kan Ahmed risikere å måtte vente svært lenge på å komme tilbake dersom han forlater Norge fordi det tar tid å skaffe id-papirer i Djibouti, noe han trenger for å søke om familieinnvandring til Norge. I tillegg kommer saksbehandlingstiden i Norge. Har UNE vurdert at tiden han vil måtte vente på å komme tilbake til Norge kan bli svært lang på grunn av komplikasjoner av denne typen? 

– Dette gjelder en eventuell fremtidig søknad om familieinnvandring, og ikke noe som konkret er vurdert i saken om tilbakekall som UNE har behandlet. UNE er kjent med at det i enkelte land kan være tidkrevende å fremskaffe nødvendig dokumentasjon, men dette er noe som gjelder generelt og ikke bare spesielt i denne saken, svarer Risbakken i UNE.   

Utrop har snakket med Mubarak Haji Ahmed i arbeidet med denne saken. Han ønsker ikke å uttale seg fordi han vil skåne familien.