Foto: Illustrasjon.
Foto: Flickr

Bryter med fordommer

Muslimske kvinner er mye mer mangfoldige enn det mediene skal ha det til, mener forsker Margaretha A. Van Es.

Utrop nr. 38/2015 (08.10.2015)

– Hun er alltid ufri, alltid undertrykt, alltid hjernevasket og sitter alltid hjemme. Storsamfunnets fordommer om muslimske kvinner har hatt stor påvirkning på kvinner med muslimsk bakgrunn og deres organisasjoner. 

Slik introduseres doktorgradsavhandlingen til Margaretha A. Van Es på hjemmesidene til Universitetet i Oslo. Avhandlingen tar for seg hvordan kvinner i minoritetsorganisasjoner i Nederland og Norge mellom 1975 og 2010 har framstilt seg selv i møte med stereotypier i den offentlige debatten og meningsutvekslingen.

Margaretha A. Van Es har skrevet doktorgraden sin om hvordan minoritetskvinner bryter fordommer i møte med den offentlige debatten.

– Det jeg har oppdaget, er desto mer debatt det blir, desto mer ønsker kvinner med muslimsk bakgrunn å bryte med de stereotype forestillingene. I den voksende offentlige debatt om integrering og frigjøring av minoritetskvinner blir særlig kvinner med muslimsk bakgrunn stereotypifisert som "stakkars undertrykte muslimske kvinner", sier Margaretha A. Van Es til Utrop.

Sekulære og religiøse
Medlemmene i organisasjonene hun har forsket på, har gjennom en tidsperiode på over 30 år tatt avstand fra de regjerende holdningene i samfunnet og gjort en innsats for å vise at virkeligheten deres er en annen enn det storsamfunnet tror.

– De ville særlig vise at kvinnene er mer diverse og mangfoldige enn det som fortelles i mediene, sier Van Es.

Noen av organisasjonene Van Es har undersøkt, er eksplisitt religiøse, mens andre er sekulære minoritetsorganisasjoner. Det har vært viktig for henne å ha et variert utvalg og ikke kun fokusere på islamske kvinneorganisasjoner, påpeker hun.

Selv om organisasjonene hadde ulike mål og aktiviteter, er det noen likheter i funnene – både sekulære og religiøse organisasjoner har reagert mot ensidige framstillinger av kvinner med muslimsk bakgrunn som "stakkars undertrykte muslimske kvinner".

– Mange organisasjoner sier eksplisitt at de ikke er en muslimsk organisasjon, men en kvinneorganisasjon. De er feminister og sekulære og baserer seg på en nasjonal eller etnisk tilhørighet. Men når jeg ser på hva arkivmaterialet sier, så går de tydelig mot noen fordommer og stereotypier om muslimer og islam, forklarer van Es om de sekulære minoritetsorganisasjonene.

De sekulære organisasjonene reagerte også mot den økende bruken av begrepet "muslimske kvinner", ifølge Van Es.

– Hvis disse kvinnene hele tiden må forklare at de ikke er muslimske, viser de at de blir påvirket av fordommene i storsamfunnet. Det er en reaksjon mot en satt holdning i samfunnet om hvem eller hva disse kvinnene er.

Likestilling og integrering
Van Es framhever også hvordan likestillingsdebatten påvirker kvinner med muslimsk bakgrunn i Norge.

– Det handler om hvordan hele samfunnet snakker om likestilling og hvordan det vi kaller etniske nordmenn, og særlig politikere forbinder norskhet med likestilling. Likestilling og integrering blir ofte nevnt i samme setning – såpass ofte at man tror at det er samme ting. Likestilling blir da et implisitt budskap om hvordan en person blir integrert i det norske samfunnet, forklarer Van Es.

Dette gjør det vanskelig for kvinner som opplever seg selv som oppegående å bli fortalt at de er undertrykt og ikke integrert.

– Dette implisitte budskapet er ofte veldig sterkt. Og jeg har snakket med flere kvinner som sier at det er vanskelig å bli snakket om som undertrykte, selv om de selv mener at de ikke er det, opplyser hun.

Ansvar
Magaretha A. van Es tar på seg forskerhatten og blir nyansert når vi spør om hun selv har en mening om hvorvidt kvinner med minoritetsbakgrunn bør ha et ansvar å stå fram i den offentlige debatten og avkrefte fordommer.

– Personlig vil jeg at alle mennesker skal få lov til å gå gjennom livet som et individ. Og bli sett på som et indvid. Folk skal ikke trenge å forsvare seg selv og sin minoritetsgruppe hele tiden. Men på en annen side, så har noen av de mest aktive kvinnene i den offentlige debatten lyktes veldig godt. Og jeg tror at det har hatt en positiv påvirkning på offentligheten.

Opprinnelig publisert høsten 2015