– Jomfrudom er et stort tema i hele denne regionen

Marerittet tar ikke slutt – selv etter at de har rømt

Yezidi-kvinnene behandles som slaver. De får ikke lov til å bære fram barnet og blir abortert med tvang.
Foto: US Marine
Makabre abortmetoder, stigma og marerittet som ikke tar slutt: Dette er hva som skjer med de gravide kvinnene som har blitt voldtatt under fangenskap hos terrorgruppen "Islamsk Stat" (IS).

Det seksuelle slaveriet kvinnene ofte er utsatt for, har brakt med seg barbariske former for abort, som regel utført av IS sine egne gynekologer. I sin tilværelse som sexslaver blir de altså regelmessig tvunget til aborter. Human Rights Watch (HRW) har gjort flere intervjuer med kvinner, i noen tilfeller unge jenter, som hadde klart å rømme fra fangenskap hos IS. Kvinnene forteller om organiserte massevoldtekter, seksuell vold, seksuelt slaveri og tvangsgifting med medlemmer av IS.

Tre kvinner, som alle klarte å rømme, har fortalt The Daily Mail om mishandlingen de ble utsatt for under fangenskapet. 21-år gamle «Bushra» forklarer:

– En av venninnene mine var rundt tre måneder på vei i sin graviditet. De tvang henne inn på et rom og gjennomførte aborten. Da de brakte henne tilbake etter aborten, hadde hun så store smerter at hun verken kunne gå eller snakke.

De tvang henne inn på et rom og gjennomførte aborten. Etterpå hadde hun så store smerter at hun verken kunne gå eller snakke.

Uautoriserte aborter
HRW og en rekke andre organisasjoner som jobber i de aktuelle områdene forteller at det vanskelige spørsmålet akkurat nå er hvordan leger, familier og resten av samfunnet forholder seg til de kvinnene som har overlevd. Noen av dem er alvorlig fysisk skadet av uautoriserte aborter, andre er barn som nå bærer barn i magen, og i tillegg er abort i prinsippet ikke lovlig i Irak, Syria eller Kurdistan-området.

Det er på ingen måte slik at traumene tar slutt i det kvinnene frigjør seg fra fangenskapet. Er de gravide og ønsker abort, er det store sjanser for at de ikke finner helsepersonale som ønsker å gjennomføre denne i strid med loven. I tillegg hviler et voldsomt stigma over ofrene, og mange av dem utstøtes av sine familier fordi disse føler skam.

New York times har også intervjuet en rekke tidligere sex-slaver, og fant at voldtektenes omfang tatt i betraktning, var det allikevel forholdsvis få av ofrene som ble gravide. En gynekolog ved en FN-støttet klinikk i det nordlige Irak kunne fortelle at av over 700 voldtektsofre som har søkt hjelp ved klinikken, hadde bare fem prosent blitt gravide. 

Dette scenariet viste seg å være et resultat av grundig uttenkte rutiner hos IS. Et betydelig antall av de intervjuede kvinnene var blitt påtvunget prevensjon, hovedsakelig p-piller. Historiene fra New York Times illustrerer at det på ingen måte er snakk om en lomme av human behandling fra IS’ side, snarere enda flere lukkede dører i kvinnenes allerede redselsfulle situasjon: IS praktiserer lover der en kriger ikke kan ha sex med en gravid kvinne, så blir kvinnen gravid, kan hun se fram til en tvungen abort, eventuelt å bære fram sin overgripers barn. Blir hun tvunget til å ta p-piller, og dermed ikke blir gravid, kan hun forvente daglige voldtekter på ubestemt tid.

Yezidi-kvinnene utsatt
HRW har i 2015 gjort en rekke undersøkelser som dokumenterer systematisk voldtekt og annen seksuell vold utført av medlemmer av IS. Mange av ofrene tilhører folkegruppen Yezidi, hvorav de fleste bor i det nordlige Irak. Yezidiene praktiserer en religion som, i hovedsak, ikke er anerkjent blant konservative muslimer.

Avisa The Mirror rapporterer at omkring 40.000 unge Yazidi-jenter skal ha blitt bortført av IS i 2014. Yazidiene bosatt i Irak utgjør cirka 650.000. Omkring 5300 Yazidier er dokumentert drept, ifølge tall fra mars 2015 – her er det trolig snakk om store mørketall med tanke på hvor mange som det ikke er gjort rede for.

Av bortførte jenter og kvinner har de aller fleste aldri kommet tilbake, men HRW er nå i kontakt med omkring 1000 unge jenter og kvinner som har klart å rømme fra fangenskap hos IS-militser. De har alle akutte fysiske og psykiske skader, og mange av dem forteller at de har gitt opp livene sine og er sterkt suicidale. HRW vurderer at disse kvinnene har et sterkt behov for psykisk støtte og mange andre former for assistanse, i tillegg til legehjelp.

Stigmaet forblir
Den regionale kurdiske regjeringen har gjennom ulike programmer hjulpet mange av de overlevende ofrene for bortføring og slaveri, men HRW sier fortsatt at tiltakene er mangelfulle, med tanke på det enorme behovet disse kvinnene har for hjelp.

Rapporten «These Yezidi girls escaped ISIS. Now what?» forteller en håndfull av de overlevendes historier, og en av forskerne bak rapporten, Rothna Begum, sier:

– Jomfrudom er et stort tema i hele denne regionen. Det er et tydelig stigma knyttet til de tidligere slavene, fordi man antar at disse er utsatt for seksuell vold fra IS. Dette stigmaet setter seg i familiene deres. Vi vet at i konflikter over hele verden hevner samfunnet seg ofte på kvinner som er utsatt for seksuell vold. Menn forlater sine koner, familier forlater sine døtre. En av våre største bekymringer i møte med disse kvinnene var volden de kunne utsettes for fra sine egne familier – etter hjemkomsten.