Et stadig økende antall nyankomne gjør at man må tenke nytt om velferdssystemet, tenker flere forståsegpåere og eksperter (Foto: Illustrasjon).
Foto: Flickr

Velferden består, men vil presses

Norske velferdsordninger kan komme under press som følge av den siste tids flyktningstrøm. Men professor Grete Brochmann tror ikke Norge vil innføre et amerikansk "swim or sink"-system.

Utrop nr. 30/2016 (11.08.2016)

Professor Grete Brochmann har vært en premissleverandør i norsk innvandringsdebatt i lang tid. Hun tror ikke at Norge i fremtiden vil benytte seg av det amerikanske "sink or swim"-systemet for integrering selv om flyktningstrømmen nå kan se ut til å utfordre økonomien i landet. "Sink or swim" henviser til amerikanernes store tro på enkeltmenneskets evne og plikt til å klare seg selv uten hjelp fra staten og skape seg muligheter i en åpen, markedsorientert økonomi.

– Jeg ser det ikke som politisk ønskelig å endre den norske modellen. Fra et tverrpolitisk flertall ligger det føringer om å bevare velferdsmodellen slik den er i dag.

– For at det norske velferdssystemet skal bestå så må man integrere de nyankomne inn i det norske arbeidslivet, slik at de får bidratt fra tidligst av, er tonen fra professor Grete Brochmann.
Foto: Universitetet i Oslo

I 2011 ledet hun det regjeringsoppnevnte Velferd- og migrasjonsutvalget, som vurdere økt migrasjon og internasjonal mobilitet og konsekvenser for den norske velferdsmodellen.

– Det som blir sentralt her, er å få opp kvalifikasjonen på de nyankomne som kommer uten god utdanning, slik at de kan matche etterspørselen i norsk arbeidsliv. Vi har et arbeidsmarked i Norge som krever veldig høye kvalifikasjoner, sier Brochmann til Utrop.

Utrop traff professoren tidligere i sommer på et aktualitetsseminar om samfunnsøkonomiske konsekvenser ved økt innvandring og integrering i regi av Universitetet i Oslo arrangert. Seminaret kom som del av regjeringens arbeid med Perspektivmeldingen 2017.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser
Premissen for debatten var at økt innvandring, både i form av arbeidsinnvandring og flere asylsøkere, kan få betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser. 

Under seminaret delte nordiske professorkolleger erfaringer fra sine respektive integreringsmodeller. John Hassler, professor Universitet i Stockholm, og leder av det svenske finanspolitiske rådet, fremhevet to utfordringer med integrering i dagens Sverige.

– Det ene er at boligmarkedet fungerer veldig dårlig. Det andre er at utdanningssystemet har gått i knas, uttalte Hassler under seminaret.

Fremhever den svenske generøsiteten: Sverige vil ta langt flere nyankomne, migranter og flyktninger. Ifølge professor ved Universitetet i Stockholm, John Hassler, er dette innenfor rimelighetens grenser for svensk økonomi.
Foto: iies.su.se

Restriktive dansker
Hasslers finanspolitiske råd har regnet på økte asylankomster til Sverige og har kommet til at det ikke ville være dramatisk å ta imot 75.000 i året, noe som vil legge beslag på én prosent av landets bruttonasjonalprodukt, sier han i et intervju med Nettavisen.

På den andre siden av Østersjøbroen sitter langt mer restriktive dansker. Torben M. Andersen, profesor ved Universitetet i Århus, redegjorde for innstrammingstiltak og reduserte ytelser til innvandrere og flyktninger.

Han påpekte blant annet at endringene i noen av de danske velferdsordningene ser ut til å ha ført til økt sysselsetting, men samtidig ført til økt fattigdom blant dem som ikke har klart å komme seg i jobb, ifølge Nettavisen.

Viktig å integrere
Under seminaret diskutert man også om økonomisk integrering som forebyggende tiltak mot utenforskap og radikalisering.

Utrop spurte Grete Brochman hvordan hun som forsker ser på denne problemstillingen.

– Jeg ser det som veldig viktig å integrere folk i arbeidslivet, kanskje særskilt i et samfunn som det norske, hvor vi er så avhengige av høy sysselsettingsrate for å bevare velferdsmodellen.

Hun legger til at arbeidslivsintegrering er viktig for de nyankomne selv.

– Gjennom jobb bygger man en plattform for integrering i samfunnet forøvrig. Blant annet gir dette bedre forutsetninger for barn av flyktninger, og for at barna også skal lykkes. Her viser jeg til sammenhengen mellom foreldre og barn som lykkes sammen som nye i det norske samfunnet.