Lærere samlet seg tidligere i vår under Norskkonferansen 2017.
Foto: Claudio Castello

Språk og kultur hand i hand

Ikke bare norske verb, men også norske verdier skal nyankomne til Norge lære seg.

Utrop nr. 21/2017 (30.05.2017)
Foto: Claudio Castello

Tidligere i vår ble Norskkonferansen 2017 avholdt på Ullevål i regi av Kompetanse Norge. Fokuset var på en effektivisert norskopplæring, som tar sikte på å få flest mulig av de nyankomne til å integrere seg i Norge. 

Foto: Claudio Castello
Integreringen skal på sikt ikke bare være jobbmessig, men også samfunnsmessig, melder Kompetanse Norge. Opplæringstilbud i norske verdier og norsk kultur er obligatorisk for deltakere i integreringsmottak.

Under konferansen snakket Utrop med Kompetanse Norge-sjef Gina Lund og statssekretær for innvandrings- og integreringssaker i Justis og beredskapsdepartementet, Fabian Stang.

Videreføring
Sistnevnte mente det styrkede fokuset på den effektiviserte norskopplæringen med kultur- og verdifokus er en naturlig videreføring av norskkunnskaper man tilegner seg.

– Tanken bak er at når man kommer til et nytt og ukjent samfunn, så er det fint å få samfunnsmessige kunnskaper fordi dette vil gjøre det nye livet i nytt land lettere. For å sette det på spissen: jeg mener ikke at alle nyankomne må lære å gå på ski, men det hadde vært givende for alle å ha prøvd det. 

Å få en innsikt i lokale verdier er for mange veien inn i de norske samfunnskodene.

– Her handler det ikke om å oppgi sin opprinnelseskultur, og gå over til å helt slavisk følge norsk kultur, men å tilegne seg verdier som gjør at man på lengre sikt vil trives i Norge. At man går fra å bare være flyktning eller innvandrer til å bli en ekstra ressurs for det norske samfunnet.

Når "kulturpakken" mangler
Førsteamanuensis i flerkulturelle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Thorgeir Storesund Kolshus, snakket i plenum om hva som kjennetegner nordmenn som "antropologisk fellesskap", og hvorfor dette ofte komme i klinsj i møte med nyankomne.

– Tanken om at alle forholder seg regler og respekterer likhetsidealer er typisk norsk, og har stått for skapingen av ting som velferdsstat og retts- og tillitssamfunnet som vi i dag kjenner som det moderne Norge. Noe av problemet er at disse tankemønstrene uttrykkes ikke-verbalt, og tas nærmest som en selvfølge, selv i møte med de nye som kommer til Norge. Vi har rett og slett ikke vært vant til folk som gjør ting annerledes enn oss, og har ikke en slags "kulturpakke" å tilby dem som kommer utenfra, og skal lære norsk språk og lære å bli en del av det norske samfunnet.

– Utfordrende oppdrag
Leder i Kompetanse Norge, Gina Lund, sier at oppdraget knyttet til ”Norsk kultur og norske verdier” fra Justis- og beredskapsdepartementet har vært utfordrende, særlig når det gjaldt utformingen av kursmaterialet.

– Vi er jo et direktorat som gjør slik eierne våre bestemmer. Vi har tatt imot denne utfordringen og brukt mye tid på å lage disse nye temaene, som vi tror er blitt gode og kan bidra til det vi ser på som grunnleggende og nødvendig hverdagsintegrering. De nye temaene som er tatt med i opplæringen handler om alt fra hverdagslige ting, som familiemønstre, livsfaser, seremonier og høytider, ting vern mot diskriminering.

– Først og fremst sees dette som et solid supplement til obligatoriske 50 timene med samfunnskunnskap, legger hun til.

– Hva er det som gjør det til en utfordring i ditt syn?

– Det er ikke så lett å si og spesifisere hva som er "det norske". Norge er et mangfoldig og rikt samfunn, med ulike tradisjoner og ulike sosioøkonomiske forhold, og da særlig blant de nye som kommer hit. Norge er også et lite land, som har vært opptatt av egalitære verdier, og med muligheter for alle.

Normer og regler
I opplæringen har man et spesielt fokus på normer og regler, og hvilke konsekvenser som eventuelle lovbrudd kan gi.

– Så har det likevel også vært viktig å vise til "belønningene" som finnes med tilgangen til forståelsen av de norske kulturkodeksene, som det at man blir en del av arbeidslivet og samfunnslivet.

– Har dere tatt utgangspunkt i akademikeres arbeid om norsk kultur eller egne funn i utformingen av "verdiopplæringen"?

– Vi har egentlig bygget dette på bakgrunn av tidligere læreplanserfaringer, og da særlig på bakgrunn av tilpasset gruppeundervisning på dette temaet. I tillegg har vi hatt ulike innspill fra iMDI om opplegget. Vi har brukt gode pedagoger, UDI og iMDI for å forankre en hverdagslig opplæringstematikk.

Kommunal ressursvilje
– Hvor viktig anser dere hverdagsintegrering, ikke bare på et undervisningrettet, men også på et personlig plan?

– Integrering i seg selv handler om mange ting. Jeg vil nok gjerne si at god skole og god norskopplæring har mye å si, men også et godt arbeidsliv og gode nærmiljøer har stor påvirkning i den enkeltes integreringsprosess. Og så er det ikke enkeltfaktoren som sikrer god integrering, men samspillet mellom alle faktorene.

Videre snakket Lund om det hun ser på som "kommunal ressursvilje".

– Jeg tenker det er viktig at det er kommunene som bidrar til opplæringsopplegget, og som må ville å ha dette som del av sin integreringsstrategi, og kjenne at de har ressurser lokalt som kan gi deltakerne opplæring på et forståelig språk. Vi ser ikke denne opplæringen som noe som kun skal kunne doseres, men være en dialogrettet undervisningsform. Folk som deltar skal kunne lære, og lære til å stille spørsmål og til å bli aktivisert.

– Er det mulig å skille skarpt mellom "norske" og "utenlandske" verdier?

– Veldig vanskelig å si. Vi har gjort en halsbrekkende øvelse, hvor vi har forsøkt å fokusere på verditankegang og arbeidslivsdeltakelse. Vi har forsøkt å tenke på hva som skal læres bort uten å være for strenge på det normative.