Effekten av no-platforming kan diskuteres. Samtidig er det ikke sensur, mener nestleder i Rød Ungdom Rameen Sheikh.
Foto: sosialisme.no

Effekten av no-platforming kan diskuteres

Effekten av no-platforming kan diskuteres. Men det er ikke sensur, mener nestleder i Rød Ungdom, Rameen Sheikh.

Utrop nr. 42/2018 (01.11.2018)

Sheikh var med på en appell under Arendalsuka mot at grupper som SIAN og Alliansen fikk holde stand under Norges største politiske utveksling.

– Er no-plattforming, slik det f.eks. praktiseres ved læresteder i USA, et effektivt virkemiddel?

– Selve effektiviteten kan diskuteres, og at det kan variere fra den ene til den andre situasjonen. Men viktigheten av å ha et slikt virkemiddel er det man bør ha i fokus. I Finland har man med loven i hånd forbudt nynazistiske grupper. Jeg ser ikke dette på som sensur, men heller som en forsikring om at enkelte ikke skal få lov til å spre et menneskefiendtlig hatbudskap i offentlig debatt. Ord har makt, og man kan ikke fortsette å gi slike grupper denne oppmerksomheten. Jo mer oppmerksomhet de får, desto større potensiale for et publikum får disse gruppenes budskap, sier Sheikh, nestleder i Rød Ungdom siden mars i år.

– I Norge klarte vi å bryte nynazistiske og høyreekstreme miljøer på 90-tallet. Men nå ser vi at hatretorikken blusser opp igjen.

– Hvordan skal man møte dette? Skal meninger og organisasjoner forbys, med tanke på at Norge er et liberalt demokrati?

– Jeg er for ytringsfrihet og for et åpent samfunn. Men slike grupper, som f.eks Alliansen og SIAN, eller enda mer voldelige organisasjoner som Nordiske motstandsbevegelsen, misbruker denne friheten. Argumentent om at de må få lov til å ytre seg ene og alene basert på at vi har ytringsfrihet holder ikke mål, sier hun.

Høyredreining til besvær
Rameens moderparti gjør det godt i meningsmålinger. Samtidig er hun sterkt bekymret for høyredreiningen hun ser i Vesten og Europa.

– En av grunnene er at sosialdemokratiet i Norge og andre vest-europeiske land har gått fra å være et prosjekt med folkelig forankring til å bli elitistisk. Selv den siste rødgrønne regjeringen gikk inn for intervensjon i Libya, og til å selge våpen og delta i kriger uten folkelig mandat. Krigene har skapt flyktningstrøm og migrasjon, og det har igjen gitt hatefulle og rasistiske reaksjoner fra enkelte grupper innenfor majoriteten.

For RU-nestlederen er det likevel mange lyspunkter i det hun ser på som "vanskelige tider".

– Her hjemme går Rødt og SV frem. Skulle vi holde i samme steam så kan vi få opptil sju representanter ved neste Stortingsvalg. Vi ser også en venstrebølge i Demokratene i USA i etterkant av Bernie Sanders presidentkandidatur, og et Labour i Storbritannia som etter mye motgang har kommet i en god posisjon.

Sentrumsforvitringen
– Hvorfor tror du denne sentrumsforvitringen skjer? Og at høyrepopulister og venstreradikale går frem som profitterer på de siste årenes endringer i det politiske landskapet?

– Jeg tror det handler om at vanlige folk vil ha nye løsninger, aktiv politikk og ærlige politikere. Folk er lei av for mye snakk og tåkeprat, for lite handling, og at pengegapet mellom eliten og resten av befolkninger vokser. Vi i Rødt har satset på å være en omfattende folkebevegelse som går mot forskjells-Norge, for mer likestilling og for anti-rasisme og anti-diskriminering.

– Jeg tror også det handler om å kunne stå for det man tror på, selv når det er upopulært. Å ikke endre mening eller snu kappen etter vinden gir oss i Rødt mye kredibilitet.

Ifølge Rameen handler det om også å kunne nå velgergruppene som føler utenforskapet.

– Ser vi på statene som Donald Trump vant under presidentvalget i USA, gjorde Bernie Sanders det ofte like godt, siden begge hadde samme målgruppe. Vi kan relatere til mye av det samme i Norge. Høyrepopulister her tilbyr også endringer, men vi tilbyr endringer som kommer flesteparten til gode. Her er det en avgjørende forskjell.