Norge er et sted imellom liberale Sverige og restriktive Danmark når det kommer til statsborgerskap (Foto: Illustrasjon).
Foto: Scanstockphoto

Gir ut ny nordisk rapport om statsborgerskap

Fortidens, nåtidens og fremtidens nordiske statsborgerskapspolitikk analyseres i ny forskningsrapport.
 
 
Utrop nr. 30/2018 (09.08.2018)

8. juni ble en en ny rapport om fortidens, nåtidens og fremtidens statsborgerskapspolitikk i Norge og de andre nordiske landene publiseres. ISF-forsker Arnfinn H. Midtbøen har ledet arbeidet med rapporten Citizenship in the Nordic Countries, som er utgitt av Nordisk ministerråd.

Foto: Pressefoto

– De nordiske landene har en århundrelang tradisjon for samarbeid på dette feltet, og så sent som i etterkrigstiden delte mange et ønske om å opprette et fellesnordisk statsborgerskap. De siste tiårene har imidlertid disse landene utviklet en ulik politikk på området, som er interessant å analysere, sier Midtbøen til Institutt for samfunnsforskning.

Rapporten redegjør for den historiske utviklingen og den nåværende lovgivningen i de ulike landene, presenterer statistikk over innvilgelse og tap av statsborgerskap, og analyserer årsakene til hvorfor landene har beveget seg i ulik retning.

Krevende løsninger
De nordiske landene representerer i dag hele spekteret av europeisk statsborgerskapslovgivning, fra liberale Sverige til restriktive Danmark, med de tre nabolandene i mellomposisjoner. 

Når det gjelder visjonene om et fellesnordisk statsborgerskap, konkluderer forfatterne med at dette ikke er realistisk i overskuelig fremtid. Siden tidlig på 2000-tallet har de fem nordiske landene vært langt mer opptatt av å finne egne løsninger enn av å søke samarbeid med andre på dette feltet, og dette påvirker muligheten til å finne en felles kurs. Den tette koblingen mellom statsborgerskap og nasjonal selvforståelse er en av hindringene forskerne fremhever som en utfordring for fellesnordiske løsninger.

– I tillegg har statsborgerskapslovgivningen i økende grad blitt sentral i landenes innvandrings- og integrasjonspolitikk, hvor de har valgt ulik kurs. Dette har bidratt til en politisering og polarisering i spørsmål knyttet til statsborgerskap, noe som kan gjøre det enda vanskeligere å utvikle en felles politikk, sier Arnfinn H. Midtbøen.