Judo handler om trening og om vennskap, ifølge Jihed Laabar.
Foto: Claudio Castello

– Judo har integrert meg i det norske samfunnet

Jihed Laabar kom til Norge fra Tunisia for to år siden. Han er en av 15 ulike nasjonaliteter som går på Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubbs (NJJK) treninger på Haugerud i Oslo.

Utrop nr. 38/2018 (04.10.2018)

– Her har jeg fått venner, lært språket og blitt kjent med både etnisk norske og andre innvandrere. Uten judoen tenker jeg det hadde vært vanskeligere for meg å komme inn i det norske samfunnet, og få et sosialt nettverk, sier Jihed mens har teiper tærne.

For Jihed handler judo mye om trening, men også om vennskap.

– Her har jeg blitt tatt imot med åpne armer, og fått hjelp med norskleksene.

Når Utrop intervjuer Jihed har han nettopp gjort seg ferdig med trening på fallteknikk, en slags alfa-og-omega i judo og ju-jitsu. Noe som må terpes hele tiden for å unngå skader. 

– Jeg har selv vært aktiv i judo i Jordan og Qatar, og søkte etter en judoklubb i Oslo siden jeg vet at dette er en internasjonal og inkluderende sport, sier han videre. 

Flerspråklig på matten
Ute på matten gir hovedtrener for voksengruppen på NJJK, Stefan Rörhl, sine instruksjoner på en blanding av både norsk, engelsk, tysk og japansk. Han har vært judo-trener både i opprinelseslandet Tyskland, og i Sverige og Australia, før han overtok hovedtrenerjobben på NJJK i 2005.

– Jeg synes det er veldig morsomt at vi har blitt en forsamlig på 35 nasjoner her hos oss. I dagens trening regner jeg med at det kommer folk fra rundt 15 ulike land. Samtidig ligger det en liten utfordring når det gjelder språket. Enkelte av utøverne er født her med foreldre med annen landbakgrunn, andre har innvandret og har lengre botid, mens andre igjen har vært kort tid i Norge. 

I de fleste tilfellene sier Rörhl at det går greit uansett. Grunnen er enkel:

Hovedtrener for voksengruppen på NJJK, Stefan Rörhl, gir to av de nye gruppen klare instruksjoner på hvordan man skal trene grep. Cubanske Hamsel Arbolaez, som har bodd halvannet år i Norge, er avbildet nederst.
Foto: Claudio Castello
– Judo er en internasjonal idrett. Kastene, grepene, og reglene er de samme uansett hvor i verden man kommer fra. Når jeg instruerer utøverne, bruker jeg også mye kroppsspråk. 

For ham er judo en idrett som setter fokus på inkludering og det egalitære.

– Uansett hva vi heter, hva vi gjør utenfor judomatten til daglig, eller hvor vi kommer fra, så er vi alle like og vi har den samme fellesrespekten når vi tar på oss den hvite drakten og går ut på matten.

Hilser ved å bøye
Før treningen går i gang hilser alle med å bøye hodet på ekte japansk vis. Så går man løs på å trene fallteknikk (ukemi) og låsegrep før de mest erfarne etterhvert går løs på kampteknikken.

Cubanskfødte Hamsel Arbolaez er rimelig nybegynner, og får en partner på samme nivå som han kan øve seg på. 

– Jeg har bodd nesten halvannet år i Norge, og ser på dette som en fenomenal måte å bli kjent med nye folk, og ikke minst for å holde meg i form. For mer er dette min andre trening, og jeg trives allerede, sier han.