Foto: Fanney Antonsdottir

Kampen mellom det moderne og det tradisjonelle

”Grønland er mer muslimsk enn Marokko”, stod det nylig i Aftenposten. Nok en gang får innvandringsdebatten en dårlig start, skriver Utrops journalist Souhaila Bougrine i en kommentar.

Mediene har lagt stor vekt på at sosial kontroll i gatene eksisterer. Dette skyldes visst muslimske menn med innvandrerbakgrunn. Sosial kontroll har eksistert i mange år, dette er noe alle med bakgrunn fra muslimske land har visst om. Det påpekte også stortingsrepresentanten Hadia Tajik i en av Aftenpostens artikler. Dette er en konflikt som foregår mellom tradisjonelle og moderne muslimer.

Moderne muslimers kamp

Kampen for å bli akseptert som muslim i dette samfunnet, virker evig. Etter 11. september har terrorgruppene gjort det vanskelig for alle andre muslimer å bli akseptert i store deler av verden. Moderne muslimer må kjempe for å bli akseptert i dette samfunnet, akkurat som homofile må kjempe for å bli akseptert. I sommer 2010 har komiteen for homoparaden bestemt seg for å starte i Grønland. I en såkalt ”muslimsk” bydel. Jeg ser opp til deres mot til å stå for hvem de er.

Det er på tide at moderne muslimer bryter tausheten, og viser at sosial kontroll ikke er akseptabelt. Jenter må også kjempe for sin rett til å kunne gå med det de vil gå i uten å bli krenket av fremmede menn på åpen gate. Om man er homse eller muslim; Grønland tilhører alle, det finnes ingen unntak. 

Sosial kontroll kan ikke kobles direkte til islam. Sosial kontroll utført av ”mørkemenn” er kulturelt betinget. Moralpolitiet saboterer for mangfoldet på Grønland, slik at man ser bort fra hvor mange nasjonaliteter og religioner som faktisk lever sammen her. Men muslimfrykten har fått lov til å ta god plass i debatten i Norge, og dette temaet, som er omfattende, vil bli debattert i lang tid fremover.

Mørkemennene som driver med ”sosial kontroll”, er mennesker ikke vet noe om det grunnleggende innen islam. ”Moralpolitiet” gir folk flest et feilaktig bilde av muslimer. Folk kan tro at det er slike holdninger muslimer lærer i moskeene, men det er tvert om. Å være en god muslim er å tolerere og respektere andre. Dermed skal ingen ha rett til å dømme andre for ikke være gode nok muslimer.

Sosial kontroll på bygda

Dette er en konflikt mellom tradisjonelle og moderne verdier, som forsterkes av religiøse, sosiale eller kulturelle fellesskap. Å dømme en jente som går i stramme jeans og kort genser på Grønland, er det samme som å dømme en jente med hijab eller burka på bygda.

Bedre norskundervisning, gode frivillige organisasjoner, gratis leksehjelp er blant virkemidlene vi har til disposisjon. Det kan gi mer selvstendighet og sosial mobilitet, men det fjerner ikke ”moralpolitiet” fra gatene. Hadia Tajik (Ap) mener at det kreves mer; innvandrermiljøene må sette i gang og gjøre noe selv. Hun mener moralpolitiet må spilles ut over sidelinjen, noe Senaid Kobilicia, leder for Islamsk Råd, tydelig gjør når han stempler moralpolitiet som uakseptabelt og oppfordrer moskeene til å snakke om det.

I 2008 ble 67 000 innvandringer registrert i Norge. Det er det høyeste nivået noen gang. I tillegg ble det satt ny rekord for nettoinnvandringen med 43 300 personer. Allikevel kan man ikke sammenligne antall muslimske innbyggere i Norge med folketallet i for eksempel Marokko, som har nesten 35 millioner innbyggere. Marokko er et muslimsk u-land hvor jøder, kristne og muslimer lever sammen, selv om størstedelen av befolkningen er muslimer. Et u-land som Norge kan lære av, der både de konservative og moderne religionene viser gjensidig respekt.