Si unnskyld!

Menn bør si unnskyld til kvinner på kvinnedagen, mener Majoran Vivekananthan.
Foto: Fanney Antonsdóttir
Kvinnedagen 8. mars bør være en en dag hvor alle menn tenker gjennom hvordan de har vært og er mot kvinner, og våger å si unnskyld til kvinnene det gjelder.

Vi forholder oss til kvinner i nære
relasjoner, i arbeidslivet og i samfunnet forøvrig. Statistikk viser
at andelen norske menn som utøver vold, er relativt høy sammenliknet med
andre land. Det er fortsatt få kvinner i styrene, og ikke alle
kvinner får like mye lønn som menn. Å få til politiske endringer høres vanskelig ut. Men la
oss se på hverdagen vår. Hvor bevisste er vi på
kjønnsforskjellene?

Nedsettende
Hvor ofte har menn bidratt til
husarbeid? Du som er far, ektemann eller sønn vet godt at mødre
bruker mer tid på husarbeid enn mannen. Hvordan skal du gjøre opp med din mor, kone eller datter?

Kvinner bør bli positivt diskriminert.

Hvor ofte har gutter på skoler mobbet
eller skjelt ut jenter med kjønnsnedsettende ord? Som tenåringer og
unge voksne er gutter mer seksuelt aktive enn kvinner. Hvor ofte hører
vi jenter fortelle om gutter som bare var ute etter sex?

Kvinner på topp
Forskning viser at kjønnsmangfold er positivt for bedriften, men det er fortsatt få
kvinnelige ledere i norske bedrifter. Tenk at det var først i 2006 at
en kvinne ble redaktør i en riksdekkende avis. Har du som
mannlig leder tenkt gjennom hvordan kvinnene på din arbeidsplass har det?

Ta deg fem minutter til å tenke
gjennom kvinnene i familien, på skolen og på
arbeidsplassen. Har du vært i konflikt med kvinner? Er det noe du
kunne ha gjort annerledes?

Ikke glem likeverdet!

Det er ikke ofte man får tenkt gjennom
hvordan vi menn oppfører oss mot kvinner. Når en dag som 8. mars
kommer, bør menn tenkte gjennom sine forhold til kvinner. Og
det enhver mann kan gjøre på denne dagen er å si unnskyld. Selv om
du ville gjort samme om det var en mann, si unnskyld.

Vi er så opptatt av likhet at vi ofte
glemmer likeverd. Kvinner bør bli positivt diskriminert. I
arbeidslivet, hjemme og ellers i samfunnet. Det er slik vi kan
balansere for det kvinner bidrar med i familien og i samfunnet.

På den sosiale stigen kommer innvandrerkvinner nederst. De mister jobben
først når arbeidsledigheten slår til og later til å være bundet
av en del patriarkalske tradisjoner. Her må innvandrermiljøene og
myndighetene ta ansvar.