Menn bør si unnskyld til kvinner på kvinnedagen, mener Majoran Vivekananthan.
Foto: Fanney Antonsdóttir

Si unnskyld!

Kvinnedagen 8. mars bør være en en dag hvor alle menn tenker gjennom hvordan de har vært og er mot kvinner, og våger å si unnskyld til kvinnene det gjelder.
Utrop nr. 3/2010 (18.02.2010)
Vi forholder oss til kvinner i nære relasjoner, i arbeidslivet og i samfunnet forøvrig. Statistikk viser at andelen norske menn som utøver vold, er relativt høy sammenliknet med andre land. Det er fortsatt få kvinner i styrene, og ikke alle kvinner får like mye lønn som menn. Å få til politiske endringer høres vanskelig ut. Men la oss se på hverdagen vår. Hvor bevisste er vi på kjønnsforskjellene?

Nedsettende

Hvor ofte har menn bidratt til husarbeid? Du som er far, ektemann eller sønn vet godt at mødre bruker mer tid på husarbeid enn mannen. Hvordan skal du gjøre opp med din mor, kone eller datter?

Hvor ofte har gutter på skoler mobbet eller skjelt ut jenter med kjønnsnedsettende ord? Som tenåringer og unge voksne er gutter mer seksuelt aktive enn kvinner. Hvor ofte hører vi jenter fortelle om gutter som bare var ute etter sex?

Kvinner på topp
Forskning viser at kjønnsmangfold er positivt for bedriften, men det er fortsatt få kvinnelige ledere i norske bedrifter. Tenk at det var først i 2006 at en kvinne ble redaktør i en riksdekkende avis. Har du som mannlig leder tenkt gjennom hvordan kvinnene på din arbeidsplass har det?

Ta deg fem minutter til å tenke gjennom kvinnene i familien, på skolen og på arbeidsplassen. Har du vært i konflikt med kvinner? Er det noe du kunne ha gjort annerledes?

Ikke glem likeverdet!

Det er ikke ofte man får tenkt gjennom hvordan vi menn oppfører oss mot kvinner. Når en dag som 8. mars kommer, bør menn tenkte gjennom sine forhold til kvinner. Og det enhver mann kan gjøre på denne dagen er å si unnskyld. Selv om du ville gjort samme om det var en mann, si unnskyld.

Vi er så opptatt av likhet at vi ofte glemmer likeverd. Kvinner bør bli positivt diskriminert. I arbeidslivet, hjemme og ellers i samfunnet. Det er slik vi kan balansere for det kvinner bidrar med i familien og i samfunnet.

På den sosiale stigen kommer innvandrerkvinner nederst. De mister jobben først når arbeidsledigheten slår til og later til å være bundet av en del patriarkalske tradisjoner. Her må innvandrermiljøene og myndighetene ta ansvar.