Generalsekretær Petter Eide nevner løsninger andre europeiske land har brukt for å gi papirløse mennesker essensielle rettigheter.
Foto: Samer
Organisasjoner lanserer kampanje for papirløse

Papirløse - Norges nye underklasse

Mennesker på flukt søker trygghet, men ender ofte med å vente i usikkerhet. Mens mange EU-land nå justerer lovverket for å gi papirløse menneskerettigheter, holder Norge fast på sin strenge politikk.
Utrop nr. 13/2010 (30.09.2010)
31. august var Wergelandssalen i Litteraturhuset i Oslo fullsatt. Dagen var satt av til en konferanse om det mange betegner som Norges nye underklasse, de papirløse. Mennesker som har levd her lenge uten rettigheter, er ofte i stor nød. Konferansen markerte starten på en stor kampanje for å fremheve de papirløses virkelighet.

Norsk Folkehjelp, Amnesty International Norge, Kirkens Bymisjon,
Antirasistisk Senter og Etiopiske asylsøkeres forening var blant de tjue organisasjonene som var med på oppstarten.

Ny lov i Sverige
– Etter innføringen av en ny utlendingslov i Sverige fikk 17 000 papirløse opphold i Sverige, forteller Petter Eide, generalsekretær for Norsk Folkehjelp, som åpnet konferansen på Litteraturhuset.

Eide forteller at det i Finland er blitt bestemt at hvis en har oppholdt seg i landet i to år, får en innvilget opphold. Og i Spania og Italia vinnes det frem med Amnesty-appeller. Men kritikerne mener at liberalisering og bruk av Amnesty vil føre til at folk klorer seg fast i landet.

Byråkratiet
– For myndighetene er det viktig å vite hvem som befinner seg i Norge, sier Hanne Jendal, avdelingsdirektør i UDI.

UDI sier videre at de prioriterer enslige mindreårige asylsøkere og barn som ankommer landet med familien sin. De forsøker å gjøre ventetiden så kort som mulig for disse.

– Barnets beste er et juridisk begrep. Saksbehandlere må hele tiden tenke på dette når det er barn involvert, sier Jendal.

Enkelte land er det trygt å returnere til ifølge henne.

Innsikt i hverdagen
Engasjement: Tjue organisasjoner deltar i en ny kampanje for å gi papirløse flere rettigheter. De samlet seg til konferanse på Litteraturhuset i Oslo nylig.
Foto: Samer
– Vi kom til Norge da jeg var fjorten år, vi forventet et trygt liv,
men fortsatt er vi utrygge, forteller Pedram (20), iransk asylsøker.

Pedram har ventet i seks år på å få opphold i Norge. Han delte sine opplevelser med forsamlingen på Litteraturhuset. En vanlig familieferie til utlandet er noe han ikke har kunnet oppleve fordi han ikke har hatt oppholdstillatelse.

– Nå som jeg har studert på universitetet i to år, kan jeg heller ikke vurdere
utenlandsstudier, forteller Pedram.

Han forteller at lillebroren på 11 år ikke kan ha noe så enkelt som egen mobiltelefon. Både han og Pedram venter på oppholdstillatelse.


Undesak
:
Fokus på barn
Flertallet av EU-land har gjennomført ulike former for regulariseringer. Norge er blant de strengeste i sin tilnærming til papirløse.

Spesielt sårbare er papirløse barn. Norge har tidligere i flere omganger gitt opphold til mindre grupper av barn som har vært lenge i Norge. Nå i 2010 er situasjonen igjen den samme, flere barn vokser opp i Norge som papirløse, i usikkerhet og med en uviss fremtid.

Norske myndigheter har forpliktet seg til å prioritere barns beste, men utlendingsmyndighetene fortolkning av sakene fører til at flertallet av sakene avgjøres i barns disfavør, skriver Antirasistisk Senter.

Organisasjonen ønsker å fremme barnas rettigheter og anmoder regjeringen om å prioritere dem i flyktningpolitikken.