Forskning på psykiskhelse blant asylbarn er mangelfull.
Foto: wikimedia.com
Studier viser underbruk av psykiske helsetjenester blant asylbarn

Flyktningers psykiske helse glemt

Enslige mindreårige asylsøkere har høy risiko for psykiske helseproblemer. Likevel er det forsket lite på hvordan de best kan behandles.
Utrop nr. 13/2010 (30.09.2010)
Ingeborg Dittmann, psykolog og prosjektkoordinator ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjennomgått alle publiserte studier om psykisk helse hos mindreårige asylsøkere. Ingen av studiene har sett på behandling.

– Det er problematisk at vi ikke vet hvordan denne sårbare gruppen bør behandles, sier Dittmann til forskning.no.

Barns helse
I 2009 var enslige mindreårige asylsøkere den gruppen som økte mest. 2500 enslige mindreårige asylsøkere kom til Norge ifjor. 300 av disse var under 15 år.

– Å være barn og flyktning kan føre til stor belastning. Det er viktig at kommunene også husker på at barn som oppholder seg på asylmottak ofte trenger hjelp, sier Dittmann.

Hun har gjennomført studier som viser at denne gruppen har høyere risiko enn befolkningen generelt for å utvikle pyskiske helseproblemer som angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse.

Lang fluktperiode
Disse barna har ofte hatt en lang fluktperiode, opp mot halvannet år eller lenger. Det å reise uten omsorgspersoner eller foreldre gjør dem mer sårbare for å bli utsatt for hendelser som kan være traumatiserende.

– De har heller ikke foreldre med seg som kan hjelpe dem med å regulere stress i forbindelse med de belastningene de blir utsatt for, sier Dittmann.

Kombinasjonen av en vanskelig bakgrunn, belastningen med å være alene i et nytt land og usikkert knyttet til om de vil få innvilget opphold kan være med å forklare hvorfor mange av barna strever. 

– Mange av barna er bekymret for familien i hjemlandet, forteller Dittmann til forskning.no.

Nødvendig behandling
Studier viser underbruk av psykiske helsetjenester. Ifølge Dittmann, som har fulgt barna over en lengre periode, går ikke psykiske lidelser over av seg selv.

– Det er oppsiktsvekkende at det ikke finnes noen studier på behandling av disse barna, sier hun.

Kulturforskjeller kan også gi ekstra utfordringer for helsepersonell og forstå de psykiske lidelsene barna har, mener hun. 

– Barn mellom 15 og 18 år skulle etter regjeringens plan også inn under barnevernets omsorg i løpet av 2009. Det har ennå ikke skjedd, forteller Dittmann. 

Omsorgssentre

I 2007 ble ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år overført fra Utlendingsdirektoratet til Barne- og familiedirektoratet ved barneverntjenesten. Nå blir disse barna sendt rett til såkalte omsorgssentre når de ankommer Norge.

Omsorgssentrene har ansatt egne psykologer som er ansvarlig for oppfølging av asylsøkerbarnas psykiske helse.

Udekket behov

– De som får saken sin sendt til oss, blir vurdert og får den rettshjelpen de trenger. Hvis det er tydelige psykiske problemer, blir psykolog og lege involvert gjennom helsehjelpen i tidlig fase, sier Andreas Furuseth, juridisk rådgiver for Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

NOAS får i liten grad henvendelser om asylbarn. Furuseth har inntrykk av at det er et udekket behov å finne behandlingsmetoder til asylbarn med ulik grad av psykiske helseplager.

Undersak:

- Leger lærer ikke nok
–  Vi lærer ikke nok om temaet psykisk helse blant asylsøkere.Man får kun en innføring i psykiatri i sjette semester, sier student Nassima Dzair.
Hun tar åttende semester av legestudiet ved Universitetet i Oslo.

Viktig å informere 
– Vi har på samfunnsbasis en plikt til å ta oss av disse menneskene. Og spesielt som lege så er vi etisk pliktet til å hjelpe alle på lik måte, forteller Dzair.

Hun mener det er stor grunn til å anta at barn og mindreårige får varige men som er vanskelige å overkomme. De er mer utsatt for sykdommer, psykiske problemer, ensomhet, traumer, angst og poststresssyndrom gjennom livet.

Helsepersonell

Dzair får støtte av Birgit Lie, allmennlege og samfunnsmedisiner.

– Undervisning om flyktningers psykiskehelse og migrasjonshelse.må inn i grunnutdanningen for helsepersonell, sier Lie.

Lie tok sin doktorgrad på voksne flyktningers psykiske helse og hvordan livet før og etter flukt spiller inn på denne. Hun fant at fastlegen og helsesøsteren ofte ikke kan nok om følger etter traumatiske opplevelser som tortur og migrasjonshelse.

– Det er ikke mange som forteller spontant om sine problemer. Vi må informere dem det gjelder om hvilken hjelp det er mulig å få. Henvisningene må inneholde nok informasjon. Det vil føre til at pasienter som trenger det tas inn i spesialtjenesten, sier Birgit Lie.

Fakta
Birgit Lie gjorde en studie av 462 flyktninger som ikke oppsøkte behandling.

72 prosent har vært utsatt for krigshandlinger. 14 prosent av flyktningene har selv vært utsatt for tortur, 17 prosent har vært i konsentrasjonsleir. Rundt 40 prosent har vært vitne til tortur og rundt 30 prosent har sett mennesker bli drept.