Passord sirkulerer fritt i innvandrermiljøer

Moralpoliti på Facebook

Norske minoriteter fortviler over at uvedkommende får tilgang til deres personlige informasjon via grupper for sørasiater på Facebook.
Utrop nr. 18/2010 (09.12.2010)
Nor Desi deler ikke ut passorde i venneflokke. Profilen deres brukes ikke til noe annet enn å promotere sosiale hendelser For Norsk-Pakistanere og lignende.
Foto: Nor Desi
Problemene med personlig informasjon på avveie på Facebook knytter seg etter det Utrop erfarer særlig til desi-miljøene i Norge ["desi" brukes om folk med opprinnelse fra Sør-Asia, særlig Pakistan, India og Bangladesh, red.anm.]. Uvedkommende har fått tak i passord og får dermed tilgang til informasjonen til flere hundre mennesker på Facebook uten selv å være venn med dem.

Den dårlige passordbeskyttelsen har ført til at flere har følt seg overvåket. De har blitt utsatt for hets, mobbing og falske beskyldninger. Folk har også opplevd at det har blitt opprettet falske Facebook-profiler i deres navn og at bilder av dem har blitt stjålet.

Aktsomhet: – Tenk deg om før du legger noe ut, vil du at svigermoren din skal se det? spør Ole Morten Knutsen, fra slettmeg.no
Foto: Slettmeg.no
Det finnes flere grupper knyttet til desi-miljøet i Norge. Gruppene fungerer som plattformer for folk med samme bakgrunn, og de har navn som ligner på hverandre, som Nor Desi, Desi Original og Desi People Norway.

Medarbeidere hos Utrop fikk selv lett tak i passordet til en slik gruppe.

Flere networking profiler dukker opp på facebook, som knyttes desi-miljøer i Norge. Medarbeidere hos Utrop fikk selv passordet i hendene på en slik networkings profil.
Foto: Foto:Leon Esp Illustrasjonsfoto
Ikke så skeptisk

Når passord er på avveie, øker sjansene for misbruk av personlig informasjon, men Facebook-bruker Rutaba Butt er ikke spesielt bekymret. Hun har en profil på DesiWorld Danmark og Desi Original.

Grunnen til at hun aksepterte DesiWorld Danmark og Desi Orignal var at hun hørte gjennom bekjente at det var trygt å være medlem av disse gruppene. Hun nøyer seg med disse to.

– Jeg trenger ikke vite om alle arrangementer fra desi-miljøer, sier Butt, som er student i Oslo

Hun synes det er greit å være medlem i grupper som har et godt formål og ikke opererer med skjulte hensikter.

Likt fordelt
– Vi får jevnlig henvendelser av innvandrere som trenger hjelp, sier Ole Morten Knutsen. Han jobber for Slettmeg.no, som veileder folk om hvordan de kan få fjernet personlig informasjon som har kommet på avveie på internett.

Ifølge Knutsen blir veldig mange damer anklaget for å være utro, kalt "hore" og beskyldt for kriminalitet. Han forteller at terskelen for hva som legges ut på nett er lav hos både innvandrere og etniske nordmenn. Det er like mange gutter og jenter som klager inn tilfeller av nettmobbing, ifølge Knutsen.

– Vi har hatt tilfeller der folk har uttalt seg på internett om tvangsekteskap eller har gitt opplysninger om andre som har blitt utsatt for tvangsekteskap. Det har de i etterkant ønsket å få fjernet fra nettet, forteller Knutsen.

Knutsen har også sett et eksempel på misbruk av falske profiler, det var en gjeng med gutter som hadde opprettet en profil med navnet ”Homer Simpson”. De la til mange jenter som venner og kopierte og endret på bildene deres og la dem ut på pornografiske nettsider.

Innvandrere får netthjelp
Han forteller at innvandrere og etnisk norske som søker hjelp, ofte har bekymringer som ligner svært mye på hverandre.

– Men om noen har laget en falsk profil av en innvandrer, så befinner den skyldige seg ofte i utlandet. Da er det vanskeligere å forhindre grov sjikane eller misbruk av bilder og passord til e-post.

– Tenk deg om før du legger noe ut, vil du at svigermoren din skal se det? Vi må ha det gøy, men må absolutt være forsiktig på nett. Det varierer veldig hva man har krav på å få slettet, advarer Knutsen.

Nor Desi networking
Nor Desi har en gruppe med 1588 medlemmer per 24. november.

– Jeg og tre andre venner valgte å begynne en nettside for å kartlegge arrangementer for norske desier, forteller grunnleggeren av Nor Desi networking, som ønsker å være anonym.

Om det er noe som skjer i Oslo, som for eksempel fakkeltog for flomofre i Pakistan, er de tilstede og tar bilder og poster det på gruppens profil. Målet med gruppen er å bli kjent med andre desier og promotere arrangementer.

– Vi deler ikke ut passordet vårt i venneflokken, sier mannen bak Nor Desi. Han forteller at profilen deres ikke brukes til noe annet enn å promotere sosiale hendelser.
 
– Jeg synes ikke noe om overvåkning, men jeg mener at det ikke bare er på Facebook ukultur og dårlig oppførsel oppstår, sier han. Han mener det er uheldig at uvedkommende får tilgang til andres Facebook-profiler.

Motvirke problemene
Networking-siden Desi Original opprettet sin side blant annet for å motvirke problemer tilknyttet pirat-
kopier av Facebook-profiler. Desi Original har selv vært utsatt for misbruk.
 
– Vi kjenner til dette med falske profiler og grupper som misbruker ordet "desi". Vi opprettet vår gruppe for at norske desier skulle få en pålitelig felles arena, forteller mannen bak nettsiden. Heller ikke han ønsker navnet sitt på trykk.
 
Desi Original har også opplevd at personer har utgitt seg for å representere nettsiden deres. Ved et tilfelle koblet nettsiden inn politiet for å få slutt på misbruket.
 
– Vi kan i hvert fall garantere at vi har vært ganske strenge med Desi Original, passordet har vi gode og strenge rutiner for både å hemmeligholde og bytte med jevne mellomrom, sier han.



UNDERSAK

- Ikke normalt å dele passord
Gründer og blogger Thomas Moen mener at det ikke er normalt at passordet til slike grupper deles ut. Det er uvanlig å kunne logge inn uten at man er administrator.
 
– Det finnes mange Facebook-brukere som lager piratkopier av andres profiler, spesielt i utlandet. Jeg er ikke kjent med hva sider som Nor Desi, DesiWorld Danmark og Desi Original og lignende promoterer, forteller Moen.
 
Mange er ukritiske til valg av venner. Det er ikke sjelden at folk sender venneforespørsel til ukjente.
 
– Nettverks-sider kan utnytte andres profiler, spesielt når det gjelder piratkopier. Networking skal fungere som noe bra for næringslivet for eksempel. Twitter er et eksempel på bra networking, fortsetter Moen.
 

FAKTABOKSER


Sosiale medier

Sosiale medier er medier som ved hjelp av internett som åpner for samhandling mellom mennesker.

Brukerne kan dele videoer, bilder og annet og de poster kommentarer til bilder, artikler eller annet innhold.

Eksempler på sosiale medier er nettsider som Facebook, Twitter, LinkedIn, Youtube, MySpace, Gowalla, men også blogging, crowdsourcing og så videre.

I motsetning til tradisjonelle medier (tv, avis, radio) er det brukerne som bestemmer hva innholdet skal være, og ikke en overordnet aktør/avsender.

Kilde: Wikipedia

Digital mobbing
Plaging, hets eller erting som foregår over tid kalles mobbing.

Den nyeste formen for mobbing, digital mobbing, handler primært om at mobbingen finner skjer ved hjelp av nye verktøy barn og unge har tilgang til, som internett og mobiltelefon. Mobbere bruker sms, mms, mobilkamera, e-post, blogger og hjemmesider som sine kanaler.

Slettmeg.no er en tjeneste levert av Datatilsynet. Formålet med tjenesten er å gi råd og veiledning til  deg som føler deg krenket på nett, eller som av andre grunner ønsker å få slettet eller rettet personopplysninger publisert på Internett. Du kan ta direkte kontakt med medarbeidere på tjenesten og få bistand via telefon, skjema, e-post og chat.


Kilde: Medietilsynet, Datatilsynet