ÃÂÂÂÂÂÂÂÂÂÂÂÂÂÂ
Foto: Jessica Allande
Stor økning i antall henvendelser om tvangsekteskap og til minoritetsrådgivere

Flere gutter søker hjelp mot tvangsekteskap

Stadig flere gutter kontakter Kompetanseteamet mot tvangsekteskap. Også Integrerings- og mangfoldsdirektoratets minoritetsrådgivere, som holder til på videregående skoler med høy minoritetsandel, har opplevd en viss økning i pågangen fra gutter. Det viser nye tall fra IMDi. 
Utrop nr. 3/2011 (17.02.2011)
Tvangekteskap
Foto: Leon Espinosa
Kompetanseteamet mot tvangsekteskap består av representanter for fire direktorater (se faktaboks). 1. januar 2008 overtok IMDi det administrative ansvaret for teamet.

I 2009 opprettet teamet 33 saker der det var gutter som kontakt. Året etter var tallet steget 68 saker, med andre ord mer enn en fordobling. Sakene der gutter tok kontakt, utgjorde 12 prosent av det totale antallet saker i 2009 og 18 prosent i fjor.

Tvangekteskap
Foto: Leon Espinosa
De tilsvarende tallene for IMDis minoritetsrådgivere, som jobber mot tvangsekteskap rundt om på landets skoler, var 18 prosent i 2009 til 22 prosent i 2010. I absolutte tall var det henholdsvis 78 og 81 saker i 2009 og 2010.

Press
Tvangekteskap
Foto: Leon Espinosa
"Amir" har foreldre fra et ikke-vestlig land, men er selv oppvokst i Norge.

– Jeg tenkte meg ikke godt nok om da jeg sa ja til å gifte meg, foreldrene mine hadde mast på meg lenge. Jeg var i mine foreldres hjemland da jeg gikk med på å gifte med en jente derfra, forteller “Amir” om hvordan han følte presset om å gifte seg.

– Først var det bare at jeg skulle være der en lite periode, men så overtalte foreldrene mine meg til å bli lenger. Jeg ville egentlig ikke, men det hele endte med at jeg sa ja til en jente der. Selvfølgelig angret jeg like etter, men da var det for sent.

Amir hadde lenge blitt spurt av voksne i miljøet om han ikke skulle komme med noen gode nyheter snart, han var jo i riktig alder, mente de. Og flere av hans venner og venninner var gift.

– Jeg følte meg ikke klar og visste det innerst inne, søsteren min ble også presset til forlovelse, men jeg var dum nok til å ble med på “nikah”, den islamske vielsen. Dette er en kort seremoni, men er nok til at paret formelt er gift, forklarer Amir.

Da han kom tilbake til Norge, sa han til sine foreldre at han ikke ville fortsette i ekteskapet, og ikke ville reise tilbake til hjemlandet. Da ble han presset ytterligere.

“Amir” er i dag gift med en kvinne han ikke elsker fordi han følte han måtte ofre seg for familien. Og fordi søsteren hans brøt forlovelsen hun hadde inngått. Han føler at han både har ødelagt sitt eget og en annen persons liv.

– Det er ikke en ideell situasjon for meg eller dem rundt meg nå. Skulle ønske jeg var sterk nok til å si nei, sier han.

Redd

– Mange er redde for represalier i familien. De unge som kontakter minoritetsrådgivere, må gis styrke til å kommunisere sine meninger, sier Eva Torill Jacobsen til Utrop TV. Hun er teamleder for Kompetanseteamet mot tvangsekteskap.

Jacobsen forteller at henvendelsene guttene kommer med, ofte er generelle. Det som ligger under er likevel som regel at de ikke ønsker å inngå ekteskap, eller at de ikke ønsker å være kontrollperson for søsteren sin.

– Det oppstår ofte kommunikasjonssvikt i minoritetsfamilier. Det er svært ulike oppfatninger av og forventninger til hva et ekteskap er. Partene forstår ikke hverandres synspunkter godt nok, og det fører til generasjonskonflikt.

Stor ulikhet
Jacobsen forteller at de får henvendelser om flere typer saker, noen ganger handler det om innvandring og andre ganger tvang i forbindelse med forlovelsesavtaler.

– Vårt mål er å hjelpe familien med problemet og løse konflikten, vi vil ikke forverre problemet, sier Jacobsen.

De nye tallene fra IMDi viser en økning fra 2008 til 2010 på 200 henvendelser til minoritetsrådgivere og integreringsrådgivere totalt. Det er en økning på 115 prosent på to år. Det var noe nedgang i 2009, men det har igjen vært en økning i 2010.

Hjelpe før skaden
Teamet får henvendelser fra personer innen hjelpeapparatet, skolerådgivere og så videre, men det er også privatpersoner som tar kontakt selv.

– Vårt komptanseteam ønsker å gjøre forebyggende arbeid mot tvang, sier Jacobsen.

Tallene viser at forebyggende arbeid hjelper spesielt når det skjer gjennom bevisstgjøring av elever i grupper og styrking av kommunikasjon og de unges selvtillit innad i miljøene.

 – Vi får også henvendelser fra foreldre som lurer på hvordan de kan hjelpe barnet sitt mot tvang og press fra andre familiemedlemmer og samfunnet generelt, forteller Jacobsen.

Ekstrem kontroll
Tallene viser også at en stor andel henvendelser som handler om «ekstrem kontroll», så mye som 30 prosent i 2010.

– Vi må tåle og forstå at vi har forskjellige kulturelle verdier, men hvis det er snakk om brudd på norsk lov, må det slås ned på, sier Jacobsen.

Helen Ghebremedhin er medarbeider ved Mira-senter, som er et ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn. Hun jobber med å styrke jenter i tvangsekteskapsdebatten.

Ghebremedhin mener media kommer med forenklede fremstillinger av veldig kompliserte konflikter.

– Vi mener tvangsekteskap er overgrep og bør betraktes som vold i nære relasjoner, men det trenger ikke være kulturelt betinget, sier Ghebremedhin.

Forebygging av tvangsekteskap utgjør et viktig satsningsområde for MiRA-senteret.

Gebremedhin er enig med Jacobsen i at det er viktig å nå ut med hjelp og konfliktløsning før skaden har skjedd.

– Vi vil aller helst unngå familiebrudd og håper arbeidet vi gjør hjelper mot det, sier hun.

– Gjennom foredrag og kompetansebygging hos både unge og eldre bryter vi også ned fordommer og myter og oppmuntrer til åpen dialog og kommunikasjon innad i miljøene, sier Gebremedhin.

Jacobsen og Gebremedhin er enige om at det bør skje holdningsendringer innad i miljøet, og de mener at økningen i antall henvendelser viser at unge skjønner at dette ikke er riktig. De trenger ikke å gifte deg på denne måten.



Faktaboks

Kompetanseteam og minoritetsrådgivere

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap består av representanter for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Politidirektoratet (POD), Utlendingsdirektoratet (UDI), og Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi). 1. januar 2008 overtok IMDi det administrative ansvaret for Kompetanseteamet.

Kompetanseteamet gir råd, veiledning og assistanse til førstelinjetjenesten i arbeidet med konkrete saker som omhandler tvangsekteskap eller andre former for æresrelatert vold og kontroll. Teamet dekker hele landet.

Teamet har siden 2004 mottat mer enn 1000 henvendelser knyttet til tvangsekteskap.


Minoritetsrådgiverne
IMDis minoritetsrådgivere tjenestegjør ved et utvalg videregående skoler i åtte fylker: Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag. Skolene har en stor andel elever med minoritetsbakgrunn.