Ett samlet politirike: Slik er det i Norge. Nå vil imidlertid Innvandrerrådet ha et eget kommunalt politi i Oslo.
– Oslo øst har spesielle utfordringer, som krever nyskapende løsninger

Innvandrere krever mer politi på gata i Oslo

Innvandrerrådet og flere partier i Oslo ønsker et eget Oslo-politi. Politiet selv er skeptiske.

Utrop nr. 15/2011 (27.10.2011)
Noe for Oslo? Metropolen Madrid har helt andre utfordringer når det gjelder lov og orden. I sin nåværende form har det kommunale politiet "Policia Municipal" eksistert siden 1986.
Foto: flickr.com
Rådet for Innvandrerorganisasjoner i Oslo (RiO) hadde i forbindelse med kommunevalget for halvannen måned siden utarbeidet en liste med politiske krav. Her slo rådet blant annet fast at Oslo trenger flere med minoritetsbakgrunn i styrken, mer synlig politi og et eget kommunalt politikorps for Oslo.

Ulikhet: Politimester Anstein Gjengedal mener lommunalt politi vil øke forskjellen på politidekningen avhengig av den enkelte kommunes økonomi.
Foto: Oslo Politidistrikt
RiO-leder Akhenaton de Leon hevder det er viktig med en diskusjon om de faktiske behovene for Oslo som mangfoldig by.

– Verden er blitt mer komplisert. Vi ser at det er viktig, i det minste, å ha en grunnleggende drøfting
Én politistyrke: Sats heller på økte bevilgninger til politiet enn på oppdeling i statlig og kommunalt politi, sier Oslo Aps Fatima Ali Madar.
Foto: Henrik Kreilisheim
om andre løsninger enn det politifaglige monopolet og Politihøgskolens rigide fokus på treårig utdanning for å drive med alt politiarbeid.

Ifølge de Leon kan et slikt lokalpolitikorps påta seg lettere oppgaver og avlaste
Tenk nytt! Leder i RiO (Rådet for Innvadrerorganisasjoner), Akhenaton Odvar de Leon hevder Oslo har et særskilt behov for kriminalitetsbekjempelses, og at kommunalt politi bør vurderes.
det statlige politiet i visse oppgaver.

– Et kommunalt politi kan for eksempel håndtere hasjsalg, lommetyverier og gatespaning.

Kommunalt politi: Innvandrerrådet i Oslo mener Oslo er en utrygg by for mange innvandrere. Et kommunalt politi vil kunne gi noe av tryggheten tilbake, mener de.
Foto: Flickr/PARACUDA
En Oslo-sak

Hvorfor har Rådet kastet seg inn i debatten om lov og orden?

– Vi ser en utvikling, særlig på Oslos østkant, som vi ikke liker. Vi ser ikke på dette som et spørsmål om innvandring og minoriteter, men som en sak som angår hele Oslo by.

Ett politivesen
Hovedstadens politistyrke og fagforeningene har generelt sett vært negative til ideen. Oslos politimester Anstein Gjengedal uttalte seg i en artikkel til Dagsavisen i september 2010 om at han frykter at det vil bli stor forskjell på polititjenesten i Norge fra kommune til kommune hvis det åpnes for å opprette egne kommunale politistyrker. Overfor Utrop fastholder han samme syn.

– Oslo politidistrikt ønsker fortsatt et statlig og enhetlig politi. Dersom politiet ble underlagt kommunen, ville man fått en ujevn politidekning, og man ville vært helt avhengig av den enkelte kommunes økonomi og prioriteringer. For innbyggerne i Norge er det viktig å ha ett politi å forholde seg til.

Hvilke tiltak vil man fra Oslo-politiet foreslå for å møte den særegne Oslo-kriminaliteten? Kan løsningen være slik enkelte i Ap foreslår om mer synlig politi istedenfor vektere?

– Vi har i perioder lagt om tjenestelistene til mannskapene for å få mer politi på jobb på bestemte tidspunkter av uken og døgnet, og der hvor vi vet visse typer kriminalitet foregår. Vi synes det er positivt med vektere ute i Oslos gater, men de kan aldri erstatte politiet fordi de ikke har noen politimyndighet, sier Gjengedal. 

For rotete
Lokalpolitisk er det Høyre, SV og Frp som er "ja-partiene" i debatten om kommunalt politi. Arbeiderpartiet støtter derimot politiets syn om å beholde ett statlig ledet korps.

Oslo Aps Fatima Ali Madar har forståelse for argumentene til dem som vil ha kommunalt politi, men tror forslaget vil føre til et mer "rotete" politivesen og en utvannet definisjon av hvem som har politiansvar.  

– Det er antallet politifolk på gaten som må økes, og Stortinget må øke bevilgningene til det eksisterende statlige politiet. Mitt parti og jeg personlig er imot at kommunen skal kjøpe polititjenester. 

Gatebelysning i "belastede" områder og mer synlig politi hvor folk flest ferdes, kan være andre gode tiltak.

– Trygghet ser vi på som svært viktig. Å gå inn for kommunale politier kan gjøre tryggheten til en byråkratisk kasteball, mener hun.

Fokus på kapasiteten
Ifølge de Leon er svaret fra Oslo-politiet ikke løsningsorientert nok når det gjelder kapasitetsproblemene man opplever.

– Her er spørsmålet både hva som kan gjøre for å bedre sikkerheten til vanlige Oslo-borgere, og sikre en tjeneste som er til for alle, uansett bakgrunn. Lovverket og politiets egne forordninger er ikke i samsvar med dagens virkelighet.

FAKTA

Kommunalt politi
I drøyt to hundre år, fra 1744 til 1936, var politiet i Oslo (den gang kjent som Kristiania) under kommunal administrasjon. Både oppgavene og mannskapsstyrken vokste vel så raskt som folketallet. I 1744 besto politiet av seks mann, i 1936 nær seks hundre.

Forhandlinger mellom Kristiania bystyre og statlige myndigheter om finansiering av politiutgiftene førte ofte til stor uenighet. Utgiftene skulle opprinnelig dekkes av ilagte bøter og konfiskeringer. Senere ble hovedregelen at kommunen måtte bære alle utgifter til politiet unntatt lønnen til regjeringsutnevnte embedsmenn. Etter politiloven fra mars 1936 ble ansvaret et statlig anliggende, og den bevilgende myndighet for politietaten overført fra kommune til stat.

(Kilde: Byarkivet)