Gruppeundervisning er en måte å formidle helseinformasjon til innvandrerkvinner, mener ernæringsfysiolog Alka Kaur.

Helseinformasjon når ikke innvandrere

– Vi lager mye informasjon om helse til innvandrere. Vi trykker mange brosjyrer og oversetter mye. Men informasjonen kommer ikke fram til dem som trenger den, sier Alka Kaur.

Utrop nr. 11/2012 (18.10.2012)

Kaur har lenge jobbet kurs om helse. Hun er ernæringsfysiolog. Det betyr at hun har studert hvordan maten vi spiser virker på kroppen.

– Det er vanskelig å få informasjon ut til innvandrere. Det er mange av dem og de er veldig forskjellige, sier hun. 

Mange innvandrere forstår helse på en annen måte enn leger og sykepleiere i Norge. Det er en av grunnene til at informasjonen ikke kommer fram.

– Informasjonen vi gir i Norge, er lagd ut fra europeisk vitenskap og medisin. Men mange innvandrere har lært om helse i hjemlandet. Der mener folk at det er andre ting som er viktig. Derfor må vi i Norge lære mer om hvordan innvandrere tenker.

Myter og antagelser

Vi må også lære mer om hvilke sykdommer og helseproblemer innvandrere har. 

– Vi må gi informasjon på mange forskjellige steder. Det kan være på asylmottakene, voksenopplæringen, innvandrerorganisasjonene, skolene og helsestasjonene.

Hun studerer nå svangerskapsdiabetes hos østasiatiske kvinner i Oslo. Hun har funnet ut at kvinnene er viktige når det gjelder innvandrerfamiliers helse. 

– Det er ofte damene som bestemmer hva familien skal spise. Det er også de som passer barna. Hvis vi snakker direkte med disse kvinnene, når vi resten av familien bedre, sier Kaur.

Hun mener det tar tid å få kvinnene ut av huset. Men de er ofte både motiverte og interesserte når de kommer på informasjonsmøter.

– Vi må skape trygghet for kvinnene og ha steder der de kan få informasjon når de vil.

Telefonlinje funker ikke

Kaur skriver også en rapport for Folkehelseinstituttet. Hun har sett på hvordan vi kan gi indere og pakistanere informasjon om hjerteproblemer.

– Vi har blant annet hatt en hjertelinje på urdu, hvor folk kan ringe for å få informasjon. Men det er ikke mange som ringer. Det er fordi folk fra India og Pakistan ikke er vant til å bruke telefonen for å få helseinformsjon.

Kaur har derimot hatt langt bedre erfaring med gruppeundervisning.

– Gruppeundervisning er ofte veldig bra. Det kommer det opp mange spørsmål som jeg kan svare på med en gang. Vi når ut med budskapet til flere, og det kan være en fin måte og dele kunnskap og erfaringer på.

Bruker seg selv i arbeidet

Kaur har selv indisk bakgrunn, men har vokst opp i Kenya og kom til Norge som tiåring.

– Jeg føler at jeg har mye å bidra med. Jeg kjenner innvandrerne, men jeg vet også hvordan ting er i Norge. Min egen integreringsprosess og flerkulturelle bakgrunn har gitt meg innsikt i hvordan vi kan møte denne målgruppen med helseinformasjon, sier hun.