Norsk-pakistanske kvinner mindre yrkesaktive

Norskfødte kvinner med pakistansk bakgrunn jobber mindre etter fylte 25 år. Både første og andre generasjon ser ut til å trives også med morsrollen
Foto: Asim Bharwani
Norskfødte kvinner med pakistansk og tyrkisk bakgrunn over 25 år er mindre aktive i utdanning og arbeid enn i første halvdel av tjueårene. Kulturelle faktorer kombinert med lavt utdanningsnivå er blant hovedårsakene.

 

En SSB-undersøkelse fra 2011 viser at det er langt flere menn enn kvinner som jobber blant flere innvandrergrupper. Ida Marie Andersen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har sett nærmere på tilgjengelig statistikk om innvandrerkvinners holdninger til arbeidsdeltagelse.

Hun fant at holdningene til å kombinere ekteskap og barn med yrkesdeltakelse er svært forskjellige hos minoritet og majoritet.

– Selv om giftermål nå utsettes lengre enn før, er det fortsatt vanligere å gifte seg og få barn tidligere enn majoriteten, skriver hun i bloggen sin.

Vi ser stor forskjell mellom innvandrerkvinner og norskfødte kvinner med innvandrerforeldre.

Utdanningsnivået påvirker både yrkesaktiviteten blant kvinner og likestillingen hjemme. Samtidig er det store variasjoner etter landbakgrunn, for eksempel er 62 prosent av de pakistanske mennene er yrkesaktive, men bare 30 prosent av kvinnene. For Sri Lanka er tallene henholdsvis 75 prosent og 62 prosent.

Hjemmeværende

Kristin Henriksen, forsker i SSB, skriver på ssb.no at innvandrerkvinner i større grad står utenfor arbeidslivet enn innvandrermennene. Kvinner i jobb er også mer likestilte og har nærmere tilknytning til et norsk nettverk. Konklusjonene baserer hun på en undersøkelse fra 2006.

Rådgiver i Statistisk Sentralbyrå (SSB), Bjørn Olsen, fremhever kjønnsrollemønsteret fra hjemlandet som en del av årsaken.

– Forskjellen i yrkesdeltagelsen mellom menn og kvinner gjelder særlig de fra Tyrkia, Irak, Afghanistan, Somalia og Pakistan. Vi ser at mange av disse kvinnene er familiegjenforente og kan ha mange barn. I de flyktningdominerte gruppene har flere relativt kort botid i Norge, og kvinnene ser ut til å prioritere omsorgsoppgaver i hjemmet de første årene i Norge.

Samtidig finner han godt etablerte grupper i Norge i samme statistikk, blant annet fra Tyrkia og Pakistan.

– Kort botid forklarer dermed ikke alt.

Høyere blant norskfødte

Og selv om norskfødte kvinner med minoritetsbakgrunn er mindre aktive i arbeidslivet, så er de oftere i arbeid enn ikke-norskfødte.

– Blant kvinner i 20-årsalderen har de norskfødte kvinnene en sysselsetting som ligger cirka 13 prosentpoeng over innvandrerkvinnene. I gruppen norskfødte er dessuten forskjellene mellom menn og kvinner ikke større enn i befolkningen totalt.

Også holdningene er markert forskjellig mellom de to gruppene.

– 60 prosent av dem som selv har innvandret fra Pakistan, mener mor bør være hjemme med barn under tre år, mens bare 25 prosent av dem som er født i Norge mener det samme, påpeker Ida Maria Andersen ved HiOA.

Viktig å avlive mytene

Norsk-pakistanske Sana jobber fulltid som revisor og bor i Oslo. Til Utrop sier hun situasjonsbeskrivelsen til SSB kan skape myter som bør avkreftes.

– Jeg har selv hatt tanter og kusiner som har jobbet vettet av seg. Stadig flere av mine venniner med pakistansk opprinelse studerer og jobber mer.

– Hvordan vil du isåfall forklare tallene?

– Norsk-pakistanere har forskjellig livssituasjoner, akkurat som alle andre. Enkelte reduserer stillingsprosenten sin. Men dette har ingen ting med vår kultur å gjøre. Også mange norske kvinner jobber mindre når de får barn.

Sana er fast bestemt på at dette ikke handler om “kultur” eller “undertrykking”.

– Når jeg selv får barn, så må jeg regne med å endre jobbsituasjonen min. Det er umulig å kombinere 12-timers arbeidsdager i de mest travle revisjonsperioder i løpet av året med et normalt familieliv. Jeg vet også om norsk-pakistanske menn som har gått ned i stilling for å få mer tid til kone og barn. Her er det snakk om at begge parter inngår et kompromiss, forklarer Sana.

Faktaboks

Ulik bakgrunn, ulik yrkesdeltakelse
* Innvandrere fra Irak har 48 prosent sysselsetting for menn og 32 prosent for kvinner.
* Blant iranere er de samme tallene 58 og 53 prosent
* Pakistanere og tyrkere har beholdt tradisjonelle kjønnsrollemønstre
* Vietnamesiske kvinner har relativt høy sysselsetting, og har forbedret sine levekår betraktelig over tid
* Kun kvinner fra Chile og Bosnia-Hercegovina har høyere sysselsetting enn tamilske kvinner