Regjeringen er god til å planlegge, men dårlig til å gjennomføre, sier Gunhild Vehusheia, daglig leder for Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). Foto: Aon R. Naqvi
Foto: Aon R. Naqvi

– Regjeringen gjør for lite for voldtektsofre

Unnfallenhet i arbeidet mot voldtekt. Det er konklusjonen til Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), som har laget en rapport om Justisdepartementets oppfølging av tiltak for voldtektsofre. 

Utrop nr. 8/2012 (07.06.2012)

Kvinner i Norge er utsatt for systematisk neglisjering fra myndighetene. Det hevder Gunnhild Vehusheia, daglig leder i JURK. I 2008 la eksperter oppnevnt av regjeringen fram en utredning (NOU) der en rekke tiltak for voldtektsofre ble foreslått. En ny rapport fra JURK dokumenterer hvilke tiltak som ikke er blitt gjennomført.
    
– Rapporten viser myndighetenes unnfallenhet når det gjelder arbeidet mot voldtekt, slås det fast allerede i innledningen til rapporten.

I mange år har departementet hevdet at de følger opp tiltakene i NOU-en, men ifølge JURK er ikke dette tilfellet. Nå viser Justisdepartementet (JD) til at de venter på en ny handlingsplan.

– Da vi la dette fram for JD, fikk vi høre at de ikke var lovpålagt å følge det opp, og at det bare var en utredning. Nå kommer det derimot retningslinjer som de må følge, sier daglig leder og jurist Vehusheia.

Se tv-intervju med Vehusheia her!

FN reagerer
– Hver gang vi har spurt, har vi fått beskjed om at tiltakene har høy prioritet. Etter tips fra Amnesty fant vi imidlertid ut at dette ikke stemmer. Rapporten vår viser at det er en systematisk svikt. De som var tildelt ansvaret i departementets fokusgruppe, jobbet 60 prosent av tiden med andre ting, hevder Vehusheia.

Også internasjonalt har det vært reaksjoner. Hvert fjerde år leverer Norges myndigheter en rapport til FNs kvinnekomité. I februar i år ble norske myndigheter eksaminert av FNs kvinnekomité med bakgrunn i rapporten myndighetene hadde levert. Norge fikk kritikk for dårlige ordninger når det gjelder voldtektsofre og vold i nære relasjoner. Justisdepartementet har nå fått et krav om å levere en ekstra rapport. Vehusheia, som var til stede på FN-møtet, forteller at det var en forbauselse i Geneve da de hørte om hvor alvorlig situasjonen er for mange norske kvinner.

I rapporten sin har JURK konsentrert seg om forebyggende tiltak, rettsapparatets saksgang og hjelpetiltak etter voldtekt. De har vært i kontakt med en rekke fagpersoner og etater for å kartlegge hva som faktisk er gjennomført.

– Som jurist kan jeg si at behandlingen av kvinnene i rettssystemet har vært fortvilende. Veldig mange saker blir henlagt. Det krever mye av en jente å si ifra om noe sånt. Det er ganske tøffe runder med spørsmål fra politi og rettsvesen, forklarer Vehusheia.

Storsatsing
Ifølge rapporten er man i regjeringen flink til å planlegge, men ikke til å følge opp.

– Tidligere justisminister Knut Storberget gjorde bekjempelsen av voldtekt til sin storsatsing. Han var ganske flink til å snakke om dette offentlig. Men hva fikk de egentlig til? Det hjelper ikke å fatte vedtak og regne med at det skal skje. Dette viser en mangel på vilje, eller evne, til å følge opp et arbeid som er helt grunnleggende for alle kvinner, deres brødre, fedre og kjærester, fastslår JURK-lederen.

Uenig i rapporten
Utrop fikk Justisdepartementet til å se på JURK-rapporten. Tilbake kom et svar på 25 sider. Her redegjør departementet for alle tiltak som er delvis gjennomført, eller ikke gjennomført. De gjør det klart at de ikke er enig med JURKs fremstilling og mener at de har fulgt opp mange av anbefalingene til voldtektsutvalget.

– Justiskomiteen på Stortinget har vist til at regjeringen i stor grad har fulgt opp forslagene, slik det fremgår av statusoversikten som ble lagt ut på regjeringens nettsider 21. desember 2011. Spesielt vil departementet vise til opprettelsen av voldtektsgruppen ved Kripos, som i løpet av 2012 får tilført fire nye stillinger, slik at det totalt blir 16 stillinger, skriver kommunikasjonsansvarlig Andreas Lorange i en mail til Utrop.

Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en egen handlingsplan mot voldtekt til tross for at Justiskomiteen mener at de har fulgt forslagene. Handlingsplanen skal utarbeides i fellesskap av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartmentet og ledes av Justisdepartementet.

JURK svarer
Justisdepartementets svar sendte vi videre til JURK. På e-post kommer de med følgende reaksjon:

– Takk til Justisdepartementet for en god gjennomgang. Det er mye bra som gjøres, men vi mener at arbeidet går for sakte.

JURK hevder at JD rapporterer på konkrete resultater på andre tilgrensende områder, men ikke på de konkrete tiltakene som utvalget i sin tid foreslo:

– For eksempel: Arbeid mot mobbing på Internett er bra, men det er ikke det samme som arbeid mot voldtekt på internett. (Justisdepartementet oppga dette på et spørsmål om anti-voldtektskampanjer på internett, journ.anm.)

JURK innrømmer at departementet fortjener ros på de enkelte tiltakene som er gjennomført.

– Men man må likevel kalle en spade for en spade; når et tiltak er til vurdering, er det ikke gjennomført! skriver Vehusheia og kollegaene.

Artikkelen sto opprinnelig på trykk i Utrop 8-2012, som kom ut før sommerferien.


Ordforklaringer

Juridisk som gjelder loven og rettsvitenskap, rettslig
Neglisjere ikke bry seg om, forsømme
Unnfallen svak overfor press, for føyelig
Lovpålagt som du må gjøre fordi det står i loven


FAKTA

Tiltak mot voldtekt

I en rapport fra JURK kommer det fra at tre av 27 tiltak for voldtektsofre er gjennomførte av regjeringen. Åtte er er delvis gjennomført og 17 ikke gjennomført. Noen av tiltakene som ikke er gjennomført:

– Undersøkelse av det faktiske omfanget av voldtekt i Norge

– Tilgjengelig helsesøster på skole på SMS og e-post utenom besøksdager

– Systematisk forskning på forebyggende tiltak

– Etterutdanning for dommere, formelle krav til etterforskere i avhør og et statlig rettsmedisinsk fagorgan for mottak

– Overgrepsmottak skal ta imot et offer selv om det har gått mer enn tre dager siden overgrepet