Kommunene vegrer seg for å drifte asylmottak. Ås kommune derimot driver asylmottaket selv.
Foto: Utlendingsdirektoratet/flickr

Private kaprer asylmottakene

Drift av mottaksapparatet var en kommunal oppgave frem til 1988. 24 år seinere dominerer de private aktørene markedet, samtidig som toppene ved flere av landets privatdrevne asylmottak håver inn millionbeløp. 

Utrop nr. 5/2013 (31.01.2013)

Det var i 1988 at Utlendingsdirektoratet (UDI) og de første statlige mottakene ble opprettet. Fungerende avdelingsdirektør i UDI, Per Engan-Skei skriver i en e-post til Utrop at før 1988 og mottaksapparat-ordningen, var det kommunene som tok imot asylsøkere direkte. Videre skriver han:

– UDI ble opprettet som et svar på de utfordringene som i løpet av 1980-tallet fantes i hele Europa. Alle landene opplevde en kraftig økning i antall asylsøkere.

I 1987 mottok Norge 8 700 asylsøkere, og samme året som UDI og de statlige mottakene ble opprettet kom det 6 700. Den kraftige økningen i antall asylsøkere førte til at kommunene ikke hadde kapasitet til å kunne ta imot søkerne direkte, og en ny asyl-ordning var nødvendig. Den nye ordningen som ble vedtatt i 1988 er den samme ordningen som vi har i dag, hvor både statlige, private og humanitære, frivillige aktører kan være driftsoperatører. Ansvarsdelingen mellom de ulike aktørene ble presentert i Stortingsmelding nummer 39 (1987-88): Om innvandringspolitikken, men det er verdt å notere seg at i Stortingsmeldingen gis det ingen direkte begrunnelse for hvorfor ulike operatører skulle drive mottak.

Til tross for at den rødgrønne-regjering fortsatt ønsker en tredeling av driften av norske asylmottak,

Rødts Bjørnar Moxnes er skeptisk til at folk skal tjene seg rike på å drive asylmottak.
Foto: Claudio Castello
hvor markedet skal deles opp mellom private, statlige og humanitære aktører, kunne E24 i juli i år informere om at privatiseringen av asylmottaksdriften har skutt i været siden 2005 og at det er de private som dominerte markedet. De viser til tall fra Dagbladet som dokumenterer at i 1990 var 12,5 prosent av dem som drev asylmottak private aktører. 22 år seinere har andelen økt til 76,8 prosent, samtidig som de humanitære, frivillige aktørene har falt fra 22 til 7,4 prosent.

Økt privatiseringen med den rødgrønne-regjeringen
Da Utrop spurte UDI om hvorfor privatiseringen av asylmottaksdriften hadde økt siden 2005, svarte Engan-Skei at det ikke finnes en løpende oversikt over fordelingen av mottak på ulike typer driftsoperatører de siste 20 årene, men at man kan fastslå at andelen har variert. Han fortsetter:

– Private aktører har vokst mer enn de øvrige aktørene i perioder med oppbygging av mottakskapasiteten og har også minket mer enn de øvrige i perioder med nedbygging. Det har en helt klar sammenheng med at de private aktørene er de som er raskest ”på banen” når det er behov for oppbygging. Dette har vært tilfelle både før og etter konkurranseutsettingen av mottaksdriften.

For tøff konkurranse
Dagens situasjon, hvor de private driftsoperatørene dominerer, førte blant annet til at Norsk Folkehjelp gikk til media i sommer og sa at de nå vurderer å legge ned hele sin mottaksvirksomhet. Generalsekretær Liv Tørres var også veldig tydelig på hvorfor:

– Jeg vil si det så klart som at dagens politikk tvinger ideelle, frivillige aktører ut av mottaksdriften. Med dagens anbudssystem undergraves målet om å ha med frivillige fullstendig, poengterte Tørres til E24, og legger vekt på at fokuset på pris blir i for stor grad vektlagt i anbudsprosessene.

Engan-Skei skriver i e-posten at årsaken til at de private driftsoperatørene er den dominante aktøren på markedet, er at UDI får inn klart flest tilbud fra private driftsoperatører ved etablering av mottak.

Tjener fett på andres sårbarhet
Omtrent tre måneder seinere kunne E24 informere om at toppene ved flere av landets privatdrevne asylmottak tjente millioner på driften. Til tross for at UDI i år kommer til å bruke om lag 1,57 milliarder på driftsutgifter til asylmottak, som er en nedgang fra 1,71 milliarder i 2011 og 2,2 milliarder i 2010, tyder regnskapstallene til de selskapene som driver asylmottakene at det var gode penger å tjene på driften av asylmottak i fjor. Ifølge regnskapene til Norges største private driftsoperatør, Hero Norge, lå driftsinntektene deres på 418 millioner kroner i 2011, mens årsresultatet endte på 15,3 millioner kroner, skriver E24. Videre kan en gjennomgang E24 har gjort vise at flere styreledere og daglige ledere ved mottakene har millioninntekter og - formuer.

– Hva mener UDI om at det finnes en liten gruppe som tjener seg rike på menneskers sårbare situasjon?


– Driften av asylmottak i Norge er konkurranseutsatt og organisert slik at vi både har private, kommunale og humanitære driftsoperatører. For de private aktørene er mottaksdrift næringsvirksomhet, og de ville ikke startet en slik virksomhet hvis det ikke var visse utsikter til fortjeneste.

Engan-Skei forklarer at overskuddet i drift av mottak derfor ikke nødvendigvis er et dårlig tegn. Og at det viktigste for UDI er at driftsoperatør, uansett om den er kommunal, humanitær eller privat, leverer det UDI betaler for, at de oppfyller UDIs krav til mottaksdrift og gir beboerne et forsvarlig tilbud. UDIs generelle erfaring er god, både med private, kommunale og humanitære driftsoperatører. Han legger også til at inntektene kan variere ganske mye fra det ene året til det andre, og at det er viktig å se flere år i sammenheng for å få et korrekt bilde av driftsmarginene. I tillegg påpeker Engan-Skei at enkelte driftsoperatører kan dessuten drive annen næringsvirksomhet som kan komme til syne i lønns- og formueforhold.

– Vil regelverket for privat drift av mottaksapparat i Norge endres, med tanke på at dagens ordning ikke bare fører til at noen tjener fett på asylmottaksdrift, men også at det tvinger ideelle, frivillige aktører ut av mottaksdriften?

– Det er politisk bestemt at mottak skal etableres gjennom offentlig anbudskonkurranser, og det er ikke opp til UDI å bestemme om dette skal endres. Her viser vi til NOU-rapporten, som Justis- og beredskapsdepartementet skal ta stilling til. Rapporten anbefaler å fortsatt ha de tre ulike driftsoperatørene vi har i dag også i framtiden, sier Engan-Skei.

Ser rødt

Rødt lederen, Bjørnar Moxnes, er ikke enig med UDI. Til Utrop sier han at driften av asylmottak skal drives fordi man vil gi mennesker på flukt en verdig behandling.

– Jeg skjønner ikke at en rødgrønn regjering i stedet forsvarer et system der noen asylbaroner får tjene seg rike på asylsøkerne. Vi har sett flere eksempler på elendige forhold på asylmottakene for beboerne, samtidig som eierne går med store overskudd. En av de største aktørene, Hero AS, hadde for få år tilbake et overskudd på 33,8 millioner kroner. Ikke bare tilbyr selskapet beboerne dårlige boforhold for å holde utgiftene nede. De strammer også inn på bemanning og lønn for å tjene penger, ifølge de asylansattes fagforening, sier Moxnes og legger til:

– Fagforeninga mener hele bransjen er en arena for sosial dumping. Det er som en av asylbaronene sier: – Hvis man ikke skulle tjene penger på dette, hvorfor i all verden skulle man drive asylmottak da? Regjeringas svar på dette burde selvsagt vært at vi driver asylmottak for å gi asylsøkere skikkelig behandling.

Avslutningsvis påpeker Rødt-lederen at Rødt mener at mottaksordningene skal være drevet og eid av det offentlige.