Tall kan spre frykt, men det er ikke politisk redsel som gir de mest nøyaktige scenarioene. For hvor mange muslimer er det i Norge i dag, og hvor mange er det om femti år?, spør Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør i forskning.no
Foto: Scanstockphoto.com

– Bruker tall for å svartmale muslimer

Hvor mange muslimer er det i Norge? Kan det bli muslimsk flertall? Frykten er større enn tallene, men det er ikke lett å telle en muslim, skriver Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør i forskning.no.

Utrop nr. 7/2013 (14.02.2013)

I forbindelse med utgivelsen av boka ”Religionsstatistikk og medlemsforståelse”, utgitt av Stiftelsen Kirkeforskning, har ansvarlig redaktør i forskning.no, Nina Kristiansen, skrevet kronikken ”Hvor mange muslimer er det i Norge?”. Hun skriver at tall kan spre frykt og at de som er redde for Islam, og hvordan denne religionen kan påvirke Norge, nettopp bruker tall til å svartmale opp et fremmed Norge om 30-40-50 år.

I kronikken skriver Kristiansen at det er ikke mulig å telle seg frem til et nøyaktig tall på hvor mange muslimer vi har i Norge i dag.

– Faktum er at verken forskere eller deres søstre statistikerne vet hvor mange muslimer vi har i Norge i dag. Men de beregner og teller. Hvorfor er det så vanskelig å telle en muslim?

I boka ”Religionsstatistikk og medlemsforståelse” kommer det frem at den enkle øvelsen telling er vanskelig når det gjelder religion generelt. I boka har norsk-pakistanske Shoaib Sultan bidratt og skrevet kapittelet ”Medlemskap i norske moskeer”.

Sultan slår fast, i likhet med Statistisk sentralbyrå (SSB), at det ikke finnes et nøyaktig tall på hvor mange muslimer det er i Norge.

– Grunnen er at våre myndigheter og statistikere ikke fører lister over hva hver av oss tror på. Det er bra for religionsfriheten og vår rett til å tro på det vi vil, skriver Kristiansen.

Unøyaktige tall
Konsekvensene av at det ikke blir ført lister, er at forskerne må regne seg frem til folks religiøse tro. Kristiansen skriver at dette kan gjøres enten ved å se på religionen i landet foreldrene kommer fra eller på antall medlemmer som er registrert i trossamfunnet. Ifølge SSB, som tar utgangspunkt i førstnevnte, er det 194 000 muslimer i Norge i dag. Men ifølge Sultan, som har tatt utgangspunkt i medlemskap i islamske trossamfunn, er det kun 106 700 muslimer i Norge.

– Men begge tallene er unøyaktige, skriver Kristiansen.

Videre skriver hun i kronikken at folk passer ikke inn i store bokser. Det at ens foreldre kommer fra et muslimsk land, betyr ikke nødvendigvis at en selv er muslim. Sultan skriver at med fødeland som utgangspunkt så blir heller ikke norske konvertitter fanget opp. Men på den andre siden, vil tall med utgangspunkt i hvor mange som er medlemmer av et islamsk trossamfunn heller ikke bli riktig.

– Det kan vise for mange muslimer, fordi folk er medlemmer uten å tro eller bare tror litt, skriver Kristiansen, og legger til at trossamfunnene får statlig støtte basert på medlemmer, så de har ingen interesse av å luke ut noen.

Noen, kan være personer som ble meldt inn som barn og som aldri meldte seg ut. Eller personer som er medlem av trossamfunnet på grunn av tradisjon, som i bunn og grunn ikke er så veldig religiøse. Men Kristiansen påpeker også at tallene kan være for lave, da det er mange muslimer i Norge som er skeptiske til å registrere seg som muslim.

– Vi vet altså ikke sikkert. Forskere og statistikere operer med tall som er langt mindre skremmende enn de islamredde byr på. Men tallene er ikke sikre, og usikkerheten gir spillerom for tallkunstnerier basert på frykt.

Innvandrere blir også mer sekulariserte
En annen viktig faktor svartmalerne overser, er hvilken virkning Norge har på våre muslimer, påpeker forskning.no redaktøren. Hun skriver så videre at Norge er et land som sekulariseres og denne utviklingen er også norske muslimer en del av på minst to måter:

I Norge er de islamske trossamfunnene basert på etnisk tilhørighet og språklig felleskap, men denne landbaserte organiseringen er sakte i ferd med å endre seg, skriver kronikkforfatteren og utdyper:

– I Norge møter en afghansk muslim for første gang en muslim fra et annet land. Likheter og forskjeller blir synlige. Det kulturelle ved religionen kommer fram. Det kan gi endringer.

I tillegg er det mange norskfødte barn som ikke kan foreldrenes språk godt nok og som vil ha forkynnelsen på det språket de mestrer best, nemlig norsk. Den andre måten Norge påvirker muslimer i Norge og Islam, er at religionen blir moderne. Moderne i den forstand at man leser de religiøse tekstene annerledes. Kristiansen mener at dette fører til en sekularisering blant innvandrere.

– Og samtidig med et norskere islam og et mer moderne islam, kommer sekulariseringen. Et liv i Norge er et liv som kan leves uten noen religion. Den muligheten har mange av oss benyttet oss av, det gjelder også innvandrerne.