Veronica Salinas, forfatter, er på Litteraturhuset i dag. Hun skal fortelle om personlige erfaringer tilknyttet språk og identitet, og hun håper at det vil påvirke politikerne til å sette fokus på morsmålsopplæring for grunnskole-elever.
Foto: Kristin Aafløy Opdan

– Morsmål må få plass på den politiske agendaen

Ikke en eneste Oslo-skole gir morsmålsopplæring. – Alle med tilgang til flere spåk, har rett til lære språkene, sier Veronica Salinas, skuespiller og forfatter. Hun mener politikerne må skjenke morsmålsundervisningen en tanke.

Utrop nr. 36/2013 (26.09.2013)

Det er ingen grunnskoler i Oslo som tilbyr morsmålsundervisning ifølge tall fra (Grunnskolens Informasjonssystem). Tallene kommer frem i oversikten over "Elever med et annet morsmål enn norsk og samisk i grunnskolen 2013/2014".

Oversikten dekker 137 av 143 barne- og ungdomsskoler i Oslo. 11 av de 137 skolene er spesialskoler. Heller ikke spesialskolene er det elever med annet morsmål enn norsk og samisk som har fått vedtak om morsmålsopplæring.

Morsmålsundervisning undervurderes av politikerne, mener Veronica Salinas, skuespiller og forfatter.

En rett
Ifølge opplæringsloven paragraf 2.8 har elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig språkkunnskap i norsk til å følge den vanlige undervisninen på skolen. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.

– Morsmålsopplæringen må settes på politikernes dagsorden, sier Salinas.

Salinas skal derfor bidra i markering av den internasjonale morsmålsdagen i dag. Markeringen er arrangert av Leser søker bok, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

Forfatteren Salinas besøkte Deichmanske bibliotek på Lambertseter forrige uke. Hun besøker ofte barn og forteller historier fra sine barnebøker. Bildet er fra forfatterbesøk i Deichmanske hovedbibliotek, september 2013.
Foto: Svein Størksen

 (NAFO), Nasjonalbiblioteket, Det flerspråklige bibliotek og Multiling i samarbeid med Litteraturhuset.

Hun deltar i panelsamtalen om morsmål, språk og identitet på Litteraturhuset i dag. Yahya Hassan og Inga Juuso er også med. De skal holde et kort innlegg og personlige erfaringen tilknyttet språk og identitet.

– Vi skal snakke om morsmålets betydning for oss, konsekvensen av å kunne eller ikke kunne morsmålet, forteller hun.

Den internasjonale morsmålsdagen ble markert første gang i året 2000. Markeringen skal fremme verdens språklige og kulturelle mangfold.

Ifølge UNESCO er 229 språk forsvunnet siden 1950. 204 språk snakkes av mindre enn ti personer. 184 språk blir snakket av mellom ti til 15 personer. Halvparten av dagens 6700 språk står i faresonen for å forsvinne innen de neste 100 årene. 

Kunne hatt to morsmål
Salinas ble født i Buenos Aires, hovedstaden i Argentina. Hun er halvt indinaer og halvt spansk. Hun bodde og vokste opp i Argentinas hovedstad, i byen. Der lærte hun spansk, både hjemme og på skolen.

– Foreldrene mine var opptatt av at jeg ikke skulle diskrimineres. Jeg hører til en diskriminert folkegruppe, indianere, i Buenos Aires.

Da europeerne kom til Latin Amerika, gjorde de forsøk på å utrydde de innfødte, indianerne. Indianerne ble forflyttet, og hvis de ble boende i byen måtte de assimileres, forteller Salinas.

– Den som snakket guarani ble sett ned på. Derfor lærte foreldrene mine meg bare spansk. Jeg husker at jeg tilbrakte feriene i jungelen i landsbyen. Der lærte jeg deler av den indianske matkulturen, om folkemusikken og humoren deres. Og den kulturen er en del av min identitet. Men jeg lærte aldri guarani, sier hun.

Flere identiteter
Salinas er frustrert over at mennesker ikke tillater hverandre å være flere ting.

– Vi er så opptatt av å kategoriesere hverandre. Jeg blir ofte spurt om jeg er mest skuespiller eller forfatter. Hva er i veien med at jeg er begge deler? Kan jeg heller ikke både være spansk og indianer, spør hun.

Skuespilleren og forfatteren mener at hvis vi ikke tillater hverandre å være flere ting så kan vi risikere å få et ensidig samfunn.

– I dag er det umulig å bare være en ting. Det er absurd å fornekte mennesket å ha flere identiteter. Vi forflytter jo oss og resultatet av det er at vi får et flerkulturelt samfunn. Det er faktisk en rikdom at vi har tilgang til ulike perspektiver om verden. Konsekvensen av det å se verden fra et flerkulturelt perspektiv gjør at vi klarer å ivareta den bedre til fordel for flere folkegrupper, sier hun.

Skaper bevissthet
Salinas dro på forfatterbesøk hos Deichmanske bibliotek på Lambertseter. Der ble hun møtt av både store barnehagebarn, elever i første trinn og deres foreldre. Hun snakket med dem om å flytte og å bli kjent med nye tilværelser og nye språk.

Hun flyttet til Norge i 2000 på grunn av arbeidsledighet i hjemlandet Argentina.

– Arbeidsledigheten nådde 40 prosent, det ble uro i samfunnet og kriminaliteten økte.

Nå investerer hun tid i aktiviteter som bibliotekbesøket og panelsamtale i Litteraturhuset. Det gjør hun for å legge press på politikerne.

– Morsmål må med i deres politiske agenda. Vi må jobbe med det for å skape større bevissthet rundt temaet morsmålsundervisning, sier hun. 

Bevisstheten om et flerkulturelt Norge motarbeider tanker om et ensidig land. Det er slik man motarbeider ekstremisme og fanatisme i samfunnet. Vi kan ikke bruke viskelær og fjerne folk fra samfunnet, avslutter hun.