Vil blåse nytt liv i morsmålsundervisningen: nå skal elevers identitet og flerspråklighet bli en ressurs, mener partiet i et nytt forslag som de har lansert i Oslo. Foto: Illustrasjon.
Foto: Scanstockphoto

– Handler om mer enn bare språk

Morsmålsundervisning skal inn i Osloskolen igjen. Det foreslår Rødt-politikerne Reza Rezaee, Elin Volder Rutle og Sajjad Thathaal i et privat forslag til bystyret. – Morsmål handler om å bli godtatt for den man er, sier Rutle. 

Utrop nr. 33/2013 (05.09.2013)

I forslaget ber man bystyret legge frem en sak med sikte på å styrke morsmål og tospråklig undervisning i Osloskolen.

– Byrådet bes gjennomføre en grundig faglig evaluering av erfaringen med undervisning av tospråklige elever i Osloskolen i samarbeid med blant annet foreldre, forskningsinstitusjoner og innvandrerorganisasjoner, står det i forslaget.

Ifølge stortingskandidat og vararepresentant i Rødt Oslos bystyregruppe, Elin Volder Rutle, har de andre partiene i bystyret så langt ikke kommentert forslaget.

– Det vil de gjøre når det kommer til behandling i bystyrets organer, i første rekke i kultur- og utdanningskomiteen.

Kunnskapsløft uten morsmålsfokus
Tospråklighet og morsmål har man på borgerlig side som har prioritert først og fremst gjennom daværende utdanningsminister Kristin Clements kunnskapsløft (2006).

– Her formulerte man en nivåbasert og aldersuavhengig læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Læreplanen hadde ironisk nok tospråklig identitet og utvikling av språklig selvtillit som et viktig mål for opplæringen. Samtidig understreker planen at morsmålsopplæring kun gis frem til eleven har tilstrekkelig kunnskap i norsk, og at læreplanen er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene kan følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Hvorfor er vi, i en verden der tospråklighet er en etterspurt ressurs i utdanning og jobb, så redd for at barn kan lære morsmålet sitt? var kritikken fra spesialpedagog ved UiB, Åse Sjøstrand, i fjor på nettstedet studentmeninger.no.

– Skjerp norsken
Tidligere har byråd for barn (kultur) og utdanning Torger Ødegaard (H) hevdet i Aftenposten-reportasje våren 2012 at språkopplæringen i barnehagen heller må skjerpes.

– Barn som er født og oppvokst i Norge, og som har gått i barnehage, skal beherske norsk når de begynner på skolen, uttalte han.

Nå ønsker Rødt å ta opp diskusjonen igjen, både lokalt og rikspolitisk. Volder Rutle sier bakgrunnen til forslaget er et ønske om å sikre at den offentlige skolen har plass til alle.

– Vi må ta alle elevenes språk og identitet på alvor. I sammenhenger der det er naturlig å snakke om morsmål vil Rødt selvsagt fokusere på retten til morsmålsundervisning også i den nasjonale valgkampen. Mange steder i Norge får elever morsmål, problemene med at dette nedprioriteres er størst i de største, og høyrestyrte, byene Oslo og Bergen.

Forslaget vil bidra til å heve kunnskapsnivået og respekten for morsmålsundervisning, mener vararepresentant og politisk rådgiver for Rødt Oslos bystyregruppe, Elin Volder Rutle.
Foto: raudt.no

– Feies under teppet
Er dette realistisk å tenke seg å få med seg det borgerlige flertallet i bystyret?

– Vi håper selvsagt at kunnskap om temaet, som vi har presentert i bakgrunnsteksten til forslaget vårt, gjør at det borgerlige flertallet tar til fornuft. Vi stiller også forslaget for å reise debatten. Norge argumenterer internasjonalt for retten til morsmålsundervisning. Samtidig er dette feid under teppet her hjemme. Vårt forslag vil bidra til å heve kunnskapsnivået og respekten for morsmålsundervisning.

– Hvorfor er morsmål så viktig for Rødt?

– Morsmål handler om mer enn språk. Her handler det om å bli godtatt for den man er, ikke bare gli inn som en del av majoriteten og om å ta det flerkulturelle samfunnet på alvor. Språk er en viktig del av kulturen, og på mange av skolene i Oslo er det ikke plass til språket til mange av elevene. I et flerkulturelt samfunn trenger vi flere som behersker mange språk godt, både i offentlige sektor og i privat sektor. I tillegg vet vi at det er viktig for kvaliteten på utdanningen, at elevene henger med fra dag en. Elever blir flinkere i norsk når de er gode i sitt eget morsmål, noe som på sikt vil bedre utdaningen og bidra til å redusere frafallet.