Skattebetalerne har bidratt med opp til en halv milliard til arbeidet mot omskjæring og tvangsekteskap, hevder lederen i KIM, Anita Rathore. – Hvilket resultat har denne investeringen gitt? spør hun.
Foto: Pressefoto KIM

– Er man likestilt om man ikke er tvangsgiftet eller omskåret?

Anita Rathore, leder i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene, stiller spørsmål om tvangsekteskap og omskjæring er de største likestillings- og integreringsutfordringene vi står overfor.

Utrop nr. 47/2013 (12.12.2013)

Lederen i KIM – Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene, Anita Rathore, påpeker at man regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap og omskjæring har kommet et nytt fokus, såkalt ekstrem sosial kontroll, og lederen etterlyser kunnskap og empiri på hvorvidt dette sammen med tvangsekteskap og omskjæring er den største utfordringen som unge mennesker møter.

I 12 år har tvangsekteskap og omskjæring vært hovedfokus i integreringspolitikken. Tiltakene, spesielt mot kjønnslemlesting, er tuftet på et sviktende empirisk grunnlag, mener hun. Likevel brukes store beløp på tiltakene.

Ifølge henne har skattebetalerne bidratt med opp til en halv milliard til arbeidet mot omskjæring og tvangsekteskap.

– Men hvilket resultat har denne investeringen gitt? spør hun.

Lederen mener det kan virke som myndighetene mener at man som minoritet er likestilt så lenge man ikke er omskåret eller tvangsgiftet, i og med at dette er hovedfokuset i likestillings- og integreringspolitikken.

– Selv om man inngår et kjærlighetsekteskap og ikke er kjønnslemlestet, kan man å bli forskjellsbehandlet av storsamfunnet. Et kjærlighetsekteskap er ingen garanti mot arbeids- og boligdiskriminering, sier hun.

På tide med nytt fokus
Utvalgslederen påpeker at man over tid har drevet med kursing av ansatte i skole, helsevesen, barnehage, barnevern og politi om tvangsekteskap og omskjæring, og lurer på om denne kursingen har noen overføringsverdi.

– Utstyres de ansatte med verktøy som setter dem i stand til å fange opp og håndtere andre former for vold i nære relasjoner for eksempel? Hvorfor har man kun minoritetsrådgivere? Hvorfor har man ikke en rådgiver for alle elever ved skolene? Blir ikke dette en forskjellsbehandling av etniske norske elever som også kan ha behov for å ta opp vanskelige forhold hjemme som vold, seksuelle overgrep og rus? Hva er grunnen til at man ikke investerer bredere når det gjelder vold i nære relasjoner? spør Rathore.

#norskrasisme
Utvalgslederen mener det er viktig at man har et bredere blikk i integreringspolitikken. KIM arrangerte i mai i år en internasjonal konferanse, “Belonging”, der tilhørighet, identitet, fremmedgjøring og rasisme var på dagsorden.

– Historiene på hasjtaggen #norskrasisme den siste tiden viser at KIM har fingeren på pulsen. Det er flott at inkluderingsminister Horne var raskt på banen i denne saken. Som leder for KIM ser jeg frem til en dialog med ministeren for å formidle de utfordringer og muligheter vi ser på dette feltet, sier hun.