Stadig flere kvinner med flerkulturell bakgrunn gjør som denne norsk-pakistanske kvinnen, og stemmer ved valg. Likevel holder stemmegivningen blant minoritetskvinner seg lav sammenlignet med befolkningen ellers. NB! Illustrasjonsbilde.
Foto: MiRA-senteret
Fakhra Salimi: – Enda flere må forstå at deres stemme teller

– For negativt bilde av minoritetskvinner

Bildet av minoritetskvinner som ikke deltakende i det norske demokratiet, er ikke treffende, mener forsker. En høy andel av de folkevalgte med minoritetsbakgrunn er kvinner, og minoritetskvinner stemmer i like stor grad som mennene. 

Utrop nr. 44/2013 (21.11.2013)
– Vi må få flere til å skjønne at deres stemme betyr noe, er tonen fra lederen for MiRA-senteret, Fakhra Salimi. Her avbildet med statsminister Erna Solberg under en dialoglunsj for noen år tilbake.
Foto: MiRA-senteret

I år feirer Norge 100-årsjubileum for kvinners stemmerett. Kristian Rose Tronstad, forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) mener vi har et for negativt bilde av minoritetskvinnenes rolle i det norske demokratiet. 

Hos majoriteten er bestemte faktorer med på å bestemme valgdeltagelse, mens bildet blant innvandrere er mer komplekst, mener NIBR-forskeren Kristian Rose Tronstad, som har analysert innvandrerkvinners valgdeltakelse.
Foto: nibr.no
– Av alle innvandrere innvalgt i norske kommunestyrer er kvinneandelen 40 prosent. Det er faktisk høyere kvinneandel enn det vi finner blant representanter uten innvandrerbakgrunn, påpeker han.

NIBR-forskeren mener derfor at bildet mange synes å ha av tafatte innvandrerkvinner må nyanseres.

Tronstad har sammen med Jon Rogstad ved Fafo analysert innvandreres og innvandrerkvinners valgdeltakelse i rapporten: Stemmer de ikke?

Uventet funn
Ifølge Tronstad har valgdeltakelsen sunket betydelig siden begynnelsen av 1960-tallet, men det er stor variasjon mellom ulike grupper i samfunnet.

– I majoritetsbefolkningen er individuelle ressurser, som inntekt og utdanning viktige for å forstå forskjeller i valgdeltakelse. Høyt utdannede og eldre stemmer mye oftere enn de yngre og folk med lav eller ingen utdanning. Blant etniske minoriteter er bilde mye mer komplekst. Noen innvandrergrupper med lav yrkesdeltakelse og med lavt utdanningsnivå, som f eks somaliere, stemmer langt hyppigere enn for eksempel bosniere. Dette er uventet siden bosniere er langt mer integrert i arbeids- og boligmarkedet.

Tronstad fant ingen kjønnsforskjeller i valgdeltakelse mellom innvandrerkvinner og innvandrermenn.

– Et av hovedfunnene i rapporten er at innvandrere som engasjerer seg i nabolaget og i lokalsamfunnet og har nettverk med nordmenn stemmer i mye større grad enn innvandrere som ikke har slike kontakter og nettverk. 

Stadig bedring
Fakhra Salimi er aktuell med en konferanse om likestilling i disse dager. Salimi, som er initiativtaker til MiRA – Ressurssenter forkvinner med minoritetsbakgrunn, har i en årrekke jobbet for å bedre minoritetskvinners- og jenters levekår. Ifølge henne viser statistikkene fra høstens stortingsvalg at ting er på bedringens vei.

– Tallene viser at kvinner med bakgrunn i ikke-vestlige innvandrermiljøer stemmer mer, ihvertfall i forhold til tidligere stortings- og kommunevalg.

2000 på "valgopplæring"
I år satset MiRA-senteret stort på valgopplæring og informasjonskampanjer.

– Over 2000 kvinner var innom oss for "valgopplæring", med blant annet vekt på valgprosessen. Vi sendte også ut diverse materiale til ulike steder i landet. Jeg tenker dette har helt klart hjulpet flere til å benytte seg av stemmeretten sin.

– Samtidig som flere stemmer, er minoritetskvinner fortsatt underrepresenterte i forhold til resten av befolkningen. Hva kan gjøres for å få enda flere til å stemme?

– Veldig mange av minoritetskvinnene kommer fra land som enten har vært krigsherjede, diktaturer eller hvor det er lav tillit til det politiske systemet. Mange er usikre på om hvorfor de i de hele tatt skal stemme.

Salimi mener det er viktig å fortsette det gode arbeidet, samt gå grundigere til verks.

– Vi må få disse kvinnene til å forstå at deres stemmer teller, at de kan være med å påvirke og utgjøre en positiv forskjell. Og da vil vi enda flere til å stemme.

Flere stemmer tilsammen
Forskning viser riktignok at valgdeltakelsen blant minoritetskvinner fortsatt er lav i forhold til resten av kvinnebefolkningen, påpeker Tronstad fra NIBR. Kvinnene har også lite kjennskap til kandidatene eller de politiske partiene disse kandidatene representerer.Til tross for at andelen innvandrere som stemmer ved valg, både kvinner og menn, er ganske stabil og lav, så er det i absolutte tall mange flere som deltar, forteller han videre.

– Det henger sammen med at Norge har hatt rekordhøy innvandring de senere år. Det er med andre ord mange nye innvandrere med kort botid som er blitt stemmeberettigede. Ved forrige kommunevalg var det 36.000 flere innvandrere som stemte enn ved foregående valg. Med lengre botid vil flere delta, og i mange kommuner utgjør innvandrere en ikke-neglisjerbar andel av de stemmeberettigede. Det betyr at politikerne må snakke med innvandrere og ikke om innvandrere.