Minoritetskvinner i likestillingslandet Norge føler press fra flere kanter. Illustrasjonsbilde
Foto: International Rice Research Institute

Minoritetskvinne i tidsklemma

– Kvinner skal gjøre 100 prosent karriere, men skal også ta seg 100 prosent av mann, barn og hjem, sier Birsen (34). Men selv om minoritetskvinner nå føler den moderne kvinnens tidspress, mener verken minoriteter eller majoriteten at de er på langt nær så likestilt som norske kvinner. Det viser tall Utrop har samlet inn. 

Utrop nr. 48/2013 (19.12.2013)

Utrop møter Birsen (34) til en prat med henne om likestilling. I forbindelse med årets stemmerettsjubileum har Utrop gjort en spørrerunde om hva folk i Norge tenker rundt temaet minoriteter og likestilling. Svarene viser at både minoriteter og etnisk norske av begge kjønn mener det er stor forskjell på hvor likestilte minoritetskvinner og etnisk norske kvinner er.

Birsen kommer opprinnelig fra Tyrkia, og har gjort seg noen tanker rundt dette med likestilling i Norge

Birsen (34) sier at hun vil behandles som en kvinne, men at begge kjønn skal ha like muligheter.
Foto: Privat
i dag, og hvordan det er i minoritetsmiljøet hun kjenner. Birsen er snart ferdig med jusstudier, har en sønn på 12 år, og er gift for andre gang. Hun har tatt noen valg som ikke alltid har vært like lette. Hun forteller at det var forskjellige regler for jentene og guttene i familien da hun vokste opp. Jentene fikk ikke ha guttevenner, de måtte spørre om å få besøke venninner og så videre. Guttene hadde det friere. Dette handlet mye om familiens ære. 

– Kvinner er symbolet på familiens ære, sier hun.

Hvordan kvinnene i en familie oppfører seg, speiler hele familien, og mennene blir sett på som svake om de ikke klarer å "kontrollere" kvinnene i slekten.

Ser holdningsendringer
Jusstudenten sier at hun ser at både kvinner og menn i hennes familie har tatt til seg holdninger som er likere de majoriteten har etterhvert som de får flere år bak seg i Norge. Hun ønsker også selv å oppdra sin sønn til å forstå at det at kjønnene får like muligheter på arbeidsmarkedet og likt ansvar hjemme, er viktig. 

I Utrops spørrerunde svarte 110 personer på spørsmål om minoriteter og likestilling. 51 oppga å være fra Afrika, Asia (inkludert Midtøsten og Tyrkia), Øst-Europa og Latin-Amerika. 26 av disse, altså mer enn halvparten, mente at det er stor forskjell på hvor likestilte minoritetskvinner etnisk norske kvinner er. Blant de "vestlige" var 22 enig i at det er forskjell på hvor likestilte gruppene er. 

På spørsmål om likestillingen har kommet langt nok i Norge, svarer de to gruppene ulikt. Av dem med minoritetsbakgrunn svarer én av fem nei, mens mer enn én av tre svarer ja. For den andre gruppen (med bakgrunn fra Norge eller andre land i Vesten) svarer de omtrent motsatt. En av tre sier nei, mens en av sju sier ja. 

De fleste spurte ser endringer fra generasjon til generasjon. Litt over halvparten av dem med minoritetsbakgrunn mener det er store forskjeller på hvor likestilte de ulike generasjonene er, mens bare noen få er uenige. Blant dem med etnisk norsk/vestlig bakgrunn svarer halvparten at de er enige, også her er svært få uenige. 

Menn må trå til
Spørrerunden viser dessuten at litt mer enn halvparten mener at minoritetsmenn bør lære om likestilling av etnisk norske menn. Men begge kjønn har noe å lære, mener begge grupper.

Birsen er også opptatt av at man må ha mer fokus på fordelingen av arbeidet hjemme. 

– Vi skal være superkvinner, sier hun. Vi skal gjøre 100 prosent karriere, men skal også ta oss 100 prosent av mann, barn og hjem. 

Hun påpeker at selv om kvinner nå er ute i arbeidslivet og kan velge selv hva de vil bli, er det fortsatt de som tar hovedansvaret for barneoppdragelse og for husarbeidet.

Foto: Torunn Grymer
Ulikt syn når det kommer til fordeling av oppgaver
Forsker hos Fafo, Beret Bråten, har forsket mye på likestilling og minoriteter. Hun sier at
andre undersøkelser der man har sett på holdninger til likestilling blant deler av den norske befolkningen med innvandrerbakgrunn (for eksempel Kavli og Nadim 2009) viser at det er stor oppslutning i alle landgrupper om at «likestillingen bør føres videre», men at det som i den norske befolkningen som sådan er større likestillingsvennlighet blant kvinner enn blant menn. Kavli og Nadims analyser viser også at innvandrere i større grad enn resten av befolkningen mener at kvinner og menn bør ha hovedansvar for ulike typer oppgaver. 

Praksis kontra holdninger
Bråten påpeker at det er forskjell på teori og praksis.

– Det viktig å være klar over at holdninger til likestilling er én ting, praksis er noe annet. Det er for eksempel slik at når man spør befolkningen om hvilke familietype respondenten foretrekker, var det i 2009 mer enn to av tre som helst ville ha det som i undersøkelsen kalles en likestilt variant, der partnerne har like krevende jobber og deler husarbeid og barnepass likt (Norsk Monitor). Men vi vet jo at ikke to av tre familier praktiserer denne formen, sier hun.

Vanskelige begreper
Forskeren påpeker at dersom man skal sammenligne holdninger i befolkningen som sådan med den delen av befolkningen som har innvandrerbakgrunn, så vil svarene innenfor disse to kategoriene variere med kjønn, bosted, religiøs overbevisning, utdanning og alder.

– Og hva mener folk når de sier «likestilling» eller når de uttaler seg om at «likestilling har kommet langt nok» eller bør «videreføres»? Det kan være høyst ulike ting, sier hun. 

Fakta om Utrops spørrerunde: 

Utrop har sendt ut et spørreskjema via sosiale medier og nettverk og fått svar fra 110 personer. 

51 svarer at familien kommer fra områdene Afrika, Asia (inkl. Midtøsten og Tyrkia), Øst-Europa eller Latin-Amerika (AAØL). 22 av de 51 er kvinner. 59 er fra Norge, Norden, eller Vesten forøvrig (NNV). 38 av disse er kvinner. De fleste som har svart er mellom 20-49 år, men også yngre og eldre har svart.

Svarene som er tatt med, er de som er helt eller svært uenige eller enige på en skala fra 1-5. (1= helt uenig 5 = helt enig)

På spørsmålet: Likestillingen har kommet langt nok i Norge: Hvor enig eller uenig er du i påstanden? 

  • AAØL: 18 sier de er uenige, mens 37 prosent sier de er enig.
  • NNV: 36 prosent sier de er uenige, mens 15 prosent er enige.

På spørsmål om det er stor forskjell på hvor likestilte minoritetskvinner er og hvor likestilte etnisk norske er:

  • AAØL: 12 prosent er uenige, mens 51 prosent er enig.
  • NNV: 7 prosent er uenige, mens 47 prosent er enig.

På spørsmål om det er stor forskjell på hvor likestilte ulike grupper minoritetskvinner er:

  • AAØL: 6 prosent er uenige, mens  65 prosent er enig.
  • NNV: 2 prosent er uenige, mens 51 prosent er enig.

På påstanden: De fleste kvinner fra etniske og religiøse minoriteter er undertrykt av sine menn:

  • AAØL: 49 prosent er uenige, mens 20 prosent er enig.
  • NNV: 27 prosent er uenige, mens 25 prosent er enig.

På påstanden: Det er stor forskjell mellom generasjonene når det gjelder likestilling: 

  • AAØL: 4 prosent er uenige, mens 53 prosent er enig.
  • NNV: 3 prosent er uenige, mens 50 prosent er enig.

På påstanden: Minoritetskvinner har noe å lære om likestilling av etnisk norske kvinner: 

  • AAØL: 14 prosent  er uenige, mens 42 prosent  er enig.
  • NNV: 7 prosent er uenige, mens 38 prosent er enig. 

På påstanden: Minoritetsmenn har noe å lære om likestilling av norske menn: 

  • AAØL: 8 prosent er uenige, mens 55 prosent  er enig.
  • NNV: 7 prosent er uenige, mens 52 prosent er enig. 

På påstanden: Minoritetskvinner har noe å lære av den norske likestillingskampen som førte til kvinners stemmerett i 1913, svarte gruppene: 

  • AAØL: 18 prosent er uenige, mens 43 prosent er enig.
  • NNV:12 prosent er uenige, mens 35 prosent er enig.