Høyre-politiker Afshan Rafiq (t.v) snakket om tvangsekteskap for hos organisasjonen Likestilling, Integrering og nettverk (LIN) på Furuset. I midten: prosjektmedarbeider Adeela Amjad, til høyre: prosjektleder Linn Marie Karlsen.
Foto: Groruddalen.no

Afshan Rafiq: – Mer åpenhet om tvangsekteskap

Norsk-pakistanske Afshan Rafiq jobber som politiker. Hun mener det er viktig at de som har erfaring med tvangsekteskap, deler denne kunnskapen med andre.

Utrop nr. 48/2013 (19.12.2013)

Norsk-pakistanske Afshan Rafiq er vararepresentant på Stortinget for partiet Høyre og gift med partikollega Aamir Sheikh – som trosset familien og brøt ut av et arrangert ekteskap. Hun holdt nylig et foredrag på LIN-sentret (Likestilling, Inkludering og Nettverk) for pakistanske mødre og døtre, skriver Gruroddalen.no

– Jeg føler at jeg har noe å bidra med når det gjelder disse problemstillingene. Vi som har kjempet en kamp må hjelpe de som kommer etter, sier Rafiq som selv har opplevd trusler.

Jeg- og vi-kulturen
Førstegenerasjons innvandrere kommer til et nytt land hvor de fortsatt er veldig opptatt av kulturen fra sitt hjemland.

– Barna har ofte to verdener de lever i. De må forholde seg til jeg-kulturen, som er den norske kulturen med fokus på kjernefamilien, individet, skyld og samvittighet.

– Samtidig må de forholde seg til vi-kulturen, som har et sterkt gruppefokus. Her tenker man storfamilien fremfor kjernefamilien, og det inkluderer besteforeldre, fettere, kusiner, mor, far, søsken og så videre. Vi-kulturen har også et fokus på ære og skam.

Situasjonen i dag
I dag er tvangsekteskap mest utbredt i Pakistan, skriver groruddalen.no.

– En tredjedel av tvangsekteskapene skjer der, eller blant den pakistanske befolkningen. Mange tar denne kulturen med til Norge, og flere av barna tør ikke å si nei, og blir derfor giftet bort mot sin vilje, sier prosjektleder Linn Marie Karlsen ved LIN.

– Man sier at dette skjedde før, og at det ikke skjer så mye av dette i dag. Men så har man høye tall fra både Norge og Pakistan som viser det motsatte.

Afshan Rafiq mener det er viktig at de som har erfaring med tvangsekteskap, deler denne kunnskapen med andre. Hun legger til at utdanning er viktig for spesielt minoritetskvinner.

– Kvinner er de som har ansvaret for familien. Dersom de er integrert, så vil det få en helt annen effekt på norsk integrering. Det er det som har skjedd siden 70-tallet; mennene klarte å integrere seg, mens kvinnene var hjemme.

– Det er viktig med en nøytral meklingsinstans mellom barna, foreldrene, en fra politiet, en jurist, en fagperson og gjerne en nøytral person fra minoritetsmiljøet som kjenner til kulturen. Dersom man ikke kommer fram til en løsning, så er det uansett fint med mekling, for da skjønner foreldrene at myndighetene er inne i bildet. Da vet de at de vil bli stilt til ansvar i form av straff.

I Norge kan man risikere flere års fengselsstraff dersom man medvirker til tvangsekteskap.