Sliter med å rekruttere minoritetsfamilier

Barn i fare: Fagforbundet krever rettferdighet for ni år gamle asylsøkeren Yalda
Foto: Enrique Saldivar/Flickr
Andelen fosterbarn med minoritetsbakgrunn har på femten år steget fra 16 til 25 prosent. Det viser NOVA-rapporten Fosterhjem for barns behov.
Koubang Mbilase Enyam
Latest posts by Koubang Mbilase Enyam (see all)

– For foreldrene er det viktig at barnet deres skal komme inn til et fosterhjem som har samme kultur og nasjonalitet slik at barnet kan få samme språk og religion som foreldrene har, sier Kjetil Aas, rådgiver i Bufetat til NRK.

“Når en av fire fosterbarn kommer fra andre land enn Norge, understreker det betydningen av å øke kompetansen i barnevernet om fosterbarn og fosterfamilier med annen kulturell og religiøs bakgrunn. Det innebærer også behov for at flere familier med minoritetsbakgrunn blir fosterforeldre”, slår rapporten blant annet fast.

Ingen meldte seg
– Personer med minoritetsbakgrunn tar seg gjerne av barn i egen slekt, men i fjor meldte ingen seg som fosterforeldre for å ta seg av helt ukjente barn, sier Aas.

Likevel har Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) problemer med å få personer med minoritetsbakgrunn til å melde seg som fosterforeldre. I løpet av de siste fem årene har om lag fem-seks familier meldt seg.

– Vårt inntrykk er at spesielt innvandrerfamilier fra den tredje verden ønsker å bli fosterhjem, men for barn innenfor deres egen familie og slekt. Det er vanskelig å finne hjem som er åpne for å ta imot barn som de ikke har en relasjon til fra før, sier Aas.

– Barn, som kommer til norske fosterhjem, oppdras til norsk skikk og bruk og står i fare for å miste sitt eget morsmål. Når barnet blir eldre vil det nok i større grad bli norsk i sin væremåte, noe som kan skape avstand til de biologiske foreldrene, legger han til.

Usikre på barnevernet 
Aas mener målsettingen for hvert barn med minoritetsbakgrunn, er at de får stå med én fot i norsk kultur og én i sin egen etniske kultur. Det er den beste plattformen for å gå inn i voksenlivet.

Regionkontoret opplever at deler av innvandrermiljøet er veldig usikre på hva den norske barnevernstjenesten er, og opplever den som skremmende fordi de har hørt at barnevernet tar barna fra foreldrene.

– Her er det behov for betydelig informasjon. Stavanger kommune er en av kommunene som har vært flinke til å gå ut med kunnskap og informere bredt, opplyser han.