Formålsløs venting på asylmottak

Lange dager på asylmottak bør fylles med produktivitet. Dette vil lette på hverdagen for mange asylsøkere under søknadsprossesen. (Illustrert foto
Foto: Flickr/Brother O'Mara
Asylsøkere ønsker en mer meningsfull hverdag på asylmottak. Det å kunne jobbe vil lette på tilværelsen, mens de venter på at søknaden deres skal bli behandlet og bidra positivt til den psykiske helsen,sier forsker Cecilie Høj Anvik til forskning.  

Sammen med kolleger ved Nordlandsforskning har Anvik intervjuet beboere på ulike asylmottak og kartlagt utfordringer i dagliglivet som kan virke inn på beboernes psykiske helse, melder forskning.

Studiet viser at uavhengig av kjønn, alder og bakgrunn, så er hverdagen i asylmottakene preget av meningsløshet og en passiv hverdag, skriver forskning.

Forskning skriver at alle beboerne beskriver en hverdag som er lite regulert. Det skjer svært lite. De sier at de gjør ingenting. Når de regnet opp gjøremål i løpet av en dag, er det jo en del, men de holder fast på at det er «ingenting”. De gjør ikke noe som de synes er meningsfylt.

Blir passiviserte
Beboerne forteller ellers om hverdager med mye surfing på nettet, de ser film etter film, går til butikken og kikker rundt bare for å ha noe å gjøre. Går tur for å fylle tiden, ikke fordi de er glad i å gå tur, skriver forskning.

– Folk kommer inn i en tilværelse hvor de lett blir passivisert. Noen trekker seg også tilbake fra sosialt liv og havner i en ond sirkel som kan ende opp i det som i militærlivet omtales som «brakkesyke», sier forsker Therese Andrews ved Nordlandsforskning til forskning.

Vil jobbe

Beboerne sier at de ønsker å være sysselsatt, å gjøre noe som ikke bare er tidsfordriv. Mange ønsker mer norskundervisning for å bruke tiden i mottak til noe meningsfullt som vil hjelpe dem videre i det norske samfunnet. Andre nevner jobb, etterlyser flere aktiviteter på mottakene eller å få delta i fritidsaktiviteter i bygda – da ville de også lære språket skriver forskning.

Forskerne mener at det er mottaksledelsen og myndighetene som har ansvaret for å gjøre noe med dette.

 
Tiltak løser problemet
Forskerne foreslår en rekke tiltak som kan gjøre dagliglivet i mottakene enklere og virke positivt på beboernes psykiske helse melder forskning. Dette kan være tiltak som:

• Flere undervisningstimer for alle beboerne. De økte kostnadene kan trolig spares inn i mindre helseutgifter og en raskere integrering i samfunnet for de som bosettes, tror forskerne.
• Bredt tilbud av treningsmuligheter
• Økt sysselsetting
• Tiltak som kan hindre isolasjon
• Sikre ro i mottakene (trekk i pengeutbetaling for alle som bryter reglene)