Kommune- og bydelspolitikere lot seg teste for diabetes: (f.v) leder for Helse- og sosialkomiteen i Grorud bydel, Mobashar Banaras (Ap), bydelsdirektør i Grorud bydel, Marit Jansen og helse- og sosialbyråd Øystein Eriksen Søreide (H).
Foto: Kari Bye

Helsebyråden og Syed (58) testet seg

Helse- og sosialbyråd Øystein Eriksen Søreide (H) møtte nylig opp på Frisklivssentralen på Romsås for å la seg teste for type 2-diabetes. Flere av dem som testet seg, hadde minoritetsbakgrunn.

Utrop nr. 18/2014 (02.05.2014)
– Å teste seg er en del av forebyggingen, var tonen fra Twinkle Dawes, som jobber i Diabeteslinjen.
Foto: Kari Bye

Bakgrunnen for tiltaket er at bydel Grorud har en stor andel innbyggere med minoritetsbakgrunn. Hele 151 nasjoner er representert i bydelen. Folk med bakgrunn fra sør-asiatiske land har genetisk større risiko for å utvikle diabetes, med 36 prosent risiko kontra seks prosent ellers i befolkningen.

Her blir helsebyråden testet.
Foto: Kari Bye
Både byråden, bydelspolitikere og et flere titall andre møtte opp for å få et lite nålestikk i fingeren. Eriksen Søreide (H) påpeker at diabetes er en stor samfunnsutfordring.

– Én ting er de samfunnsmessige kostnadene. Vi må også tenke at dette innebærer konsekvenser i hverdagen for dem som rammes. Vi vet at dette er en ekstra stor utfordring for dem som rammes blant minoritetsbefolkningen. Som helsebyråd er det viktig for meg å være med å sette fokus på diabetesproblematikken, og gi et signal om at det er viktig å teste seg.

Tok også testen: norsk-pakistanske Syed Arshad Shah (58) ville være på den sikre siden.
Foto: Kari Bye
– Når helsebyrådet kommer hit til Romsås for å teste seg, er dette et signal for å oppfordre flere til å gjøre det?

– Å få riktig behandling er noe alle bør være interesserte i. En vil kunne være med å bedre sin livskvalitet betydelig og få den medisinen og oppfølgingen som trenges.

Spent
Syed Arshad Shah var kommet til Romsås for sjekke om han var i faresonen.

– Alt er lagt opp på en fin måte, slik at det er lett å teste seg. En vet jo aldri når en kommer opp i årene. Jeg er spent og håper det skal gå greit, sier 58-åringen smilende.

Leder for Helse- og sosialkomiteen i Grorud bydel, Mobashar Banaras (Ap), sier at meningen med arrangementer som dette er at folk skal få viktig informasjon, blant annet om kosthold og fysisk aktivitet.

– I Ap vil vi styrke fokus på folkehelse og forebyggende tiltak på alle planer, særlig når det går på bevisstgjøring av livstilssykdommer. Vårt mål er også å forebygge svangerskapsdiabetes.

Bandaras, som til daglig jobber som fastlege, sier at dette også går på å minske levekårsforskjeller.

– Vi må ha arealer og sikre veier og sykkelvei. I Grorud Ap vil vi også jobbe for å styrke tiltak som Frisklivssentralen, som kan hjelpe i gang dem som trenger fysisk aktivitet eller ønsker å gjøre endringer i kostholdet sitt. Grorud bydel har allerede som første bydel i hele Norge tatt i bruk helsemyndighetenes veiledninger angående sunn mat og økt fysisk aktivitet i barnehagene.

Handler om liv og helse
– Som lege, hvor viktig synes du det er å avmystifisere forestillinger om sykdom generelt hos enkelte innvandrermiljøer?

– Jeg vil si det er veldig viktig med god folkeopplysning og at man snakker åpent om folkesykdommer som diabetes. Her i Norge er dette et voksende problem. Halvparten av alle som regnes som diabetikere, er ikkeen gang klar over at de har sykdommen. Å få tidlig diagnose er en viktig steg for å få god behandling og hindre senkomplikasjoner som hjerteproblemer, og nyre- og øyeskader. Vi kan ikke lenger ha dette som et tabuemne, mener Bandaras.

– Vi må være oppsøkende
Twinkle Dawes, koordinator for den mobile Diabeteslinjen hevdet at det er en utfordring generelt å få folk med minoritetsbakgrunn til å snakke om sin sykdom. Samtidig er det litt lettere med diabetes, og folk vil gjerne teste seg.

– Vår erfaring er at innvandrere ringer ikke eller tar ikke kontakt med oss ofte på Diabeteslinje, en tjeneste som er tilgjengelig for alle. Vi må vi ut blant folk for å forklare hva vi driver med og ønsker å oppnå og spre kunnskap om forebygging av livsstilssykdommer. Derfor har vi satset mye på oppsøkende arbeid blant minoriteter.

– Veiledere fra den mobile Diabeteslinjen er ute flere ganger i uken og holder informasjonsmøter «ute på feltet», hvor folk med minoritetsbakgrunn samles. Ofte måler vi blodsukker som en del av vårt forebyggende arbeid, sa hun videre.

Langsiktig bydelssatsing på helse
Bydeldirektør i Grorud bydel, Marit Jansen, uttalte at folks helsekvalitet var noe man jobbet kontinuerlig med.

– Vi har kontinuerlig fokus på å styrke levekårene i bydelen. Å jobbe med folkehelse er en svært viktig del av det.

Har Grorud bydel en langsiktig satsing på dette området?

– Ja, det har vi. Folkehelsearbeidet er forankret i vår strategiske plan og øvrig planverk. Folkehelsearbeidet har også vært en viktig del av Groruddalssatsningen.

Og hvor mye bruker bydelen i disse helsetiltakene?

– Akkurat det har jeg ingen oversikt over. Alle våre tjenester har tiltak som skal styrke folkehelsetjenesten i bydelen, slik at det er vanskelig å kostnadsberegne totalt sett.

Hoppet i været
58-år gamle Shah får etter hvert nålestikket han trenger for å ta blodprøven som kan vise hvor mye han har i blodsukker. 6,8 , sier pleieren til han (4-8mmol/l er normal verdi for friske mennesker, red.anm). 

– Jada, så flott! jubler norsk-pakistaneren og nærmest hopper i været.

– Jeg er gammel, men frisk. For meg er det viktig å holde motoren i gang, så det var positivt å høre at jeg ikke står i faresonen.

FAKTA

Om diabetes

- Årlig koster diabetes samfunnet ca. ti milliarder i året. Smart bruk av teknologi i samhandling med helsearbeidere, Frisklivssentraler og andre forebyggere kan redusere kostnadene til diabetes med 350 millioner i året, viser en Siemens Smart Helse rapport utarbeidet av rådgivningsfirmaet Pricewaterhouse Coopers.

- Stork-prosjektet fant at andelen gravide med svangerskapsdiabetes var høyere i Groruddalen. I enkelte befolkningsgrupper var andelen vesentlig høyere enn normalen.

- Omkring 350 000 har diabetes i Norge. Halvparten vet ikke at de har sykdommen.

Om Frisklivssentralen

- Gir et tilbud til de som trenger å komme i gang med fysisk aktivitet eller ønsker å gjøre endringer i kostholdet. Målgruppen er de over 18 år.

- Brukerne henvises gjennom fastlegen eller helsestasjonen. Gjennom individuelle samtaler og trening i grupper hjelper vi folk i gang.

- Folk trenger ikke ha en diagnose eller være syk for å delta, men tilbudet gjelder også for de som er syke, og som kan ha godt av mer fysisk aktivitet og et sunt kosthold som en del av behandlingen. Frisklivsperioden varer i 12 uker.